– Da vår menighet nylig behandlet Synoderådets innstilling om Frikirkens samlivslære, ble dette vedtatt med stort flertall. Folk har respekt for lederskap og teologisk kompetanse.
Innstillingen ble stilt opp mot et forslag til uttalelse som da fikk tilsvarende liten oppslutning, men var et forsøk på å samle istedenfor å splitte. Når nå alle skal få lese forslaget, er mitt konkrete spørsmål til Frikirkens ledelse: Hva mer skal til for å komme innenfor Frikirkens bekjennelse? Jeg håper ikke svaret bare er å innordne seg under en sterk ledelse, skriver Øystein Røiseland fra Bryne Frikyrkje.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Da vår menighet nylig behandlet Synoderådets innstilling om Frikirkens samlivslære, ble dette vedtatt med stort flertall. Folk har respekt for lederskap og teologisk kompetanse.
Innstillingen ble stilt opp mot et forslag til uttalelse som da fikk tilsvarende liten oppslutning, men var et forsøk på å samle istedenfor å splitte. Når nå alle skal få lese forslaget, er mitt konkrete spørsmål til Frikirkens ledelse: Hva mer skal til for å komme innenfor Frikirkens bekjennelse? Jeg håper ikke svaret bare er å innordne seg under en sterk ledelse
Her er forslaget til uttalelse (sitat):
Vi forstår bare stykkevis (1. Kor. 13.9), og det er i vår menighet ulike syn på spørsmålet om likekjønnet samliv, utfra ulik tolkning av det bibelske materiale.
Men vi står samlet om vår kirkes apostoliske trosbekjennelse, om Jesus Kristus som eneste vei til frelse, og at Bibelen slik den er gitt oss, er øverste norm for vår kirkes lære og den troendes liv.
Og det er Jesus alt i kristenlivet skal prøves på, står det i 1. Joh. 4,2: «Prøv åndene, om de er av Gud. Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden».
Apostelmøtet i Jerusalem (Ap.gj. 15) som drøftet forholdet mellom jødekristne og de nye hedningkristne, endte opp med denne konklusjonen: «Vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde», og videre (v 8): «Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd liksom vi».
Ulike syn på samliv bryter jo heller ikke med Artikkel 7 i Den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana), som handler om kirken og kirkens enhet (sitat): «Like ens lærer de at det alltid vil forbli en hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. Og til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke nødvendig at det alle steder er ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker».
I den katolske kirke er jo ekteskapet et sakrament, men slik er det ikke i vårt kirkesamfunn, og vi står sammen også om sakramentene.
Derfor sier vi NEI til konklusjonen om at dette spørsmålet er et bekjennelsesspørsmål som skal få lov til å splitte vårt kirkesamfunn. I sin avskjedsbønn for disiplene (Joh .17,21) ber Jesus spesielt om at vi må være ett, som et vitnesbyrd for verden. Og hans liknelser om ugresset i åkeren (Matt. 13,24-30) og om den gode hyrde (Joh. 10,1-16) taler klare og sterke ord om det samme. Og i GT kan vi lese i Jeremia 23,1: «Ve de hyrdene som ødelegger og sprer den flokken jeg har på beite, lyder ordet fra Herren.»
Bryne Frikyrkje vil holde fast på sin målsetning om å være en inkluderende menighet og fokusere på det sentrale i Evangeliet, og vi ønsker det samme for hele vårt kirkesamfunn. (Sitat slutt)
Øystein Røiseland
Bryne