Synoden skal (igjen) behandle en sak om styring og ledelse av menighetene. Synodestyret skal ha ros for at deres innstilling legger opp til både fleksibilitet og felles ramme for styringsstruktur for alle kirkens menigheter. Deler av synodestyrets saksfremlegg, og forslag til endringer i forfatning og reglement, reiser imidlertid prinsipielle spørsmål i forhold til kirkens pastorale og diakonale tjenester.
STYRINGSSTRUKTUR I FRIKIRKENS MENIGHETER
Synoden skal (igjen) behandle en sak om styring og ledelse av menighetene. Synodestyret skal ha ros for at deres innstilling legger opp til både fleksibilitet og felles ramme for styringsstruktur for alle kirkens menigheter. Det er svært positivt at det legges opp til at de som er ordinert til hyrdetjeneste i menighetene i større grad skal få konsentrere seg om den, og i mindre grad bindes opp til administrative ledelsesfunksjoner.
Deler av synodestyrets saksfremlegg, og forslag til endringer i forfatning og reglement, reiser imidlertid prinsipielle spørsmål i forhold til kirkens pastorale og diakonale tjenester. Jeg skal peke på to av dem.
For det første legger Synodestyret til grunn at eldsterådet
«… opphører som råd, men de ordinerte kan møtes til bønn, samtaler og planlegging utenom styremøtene. Dersom det er behov for å protokollføre vedtak fra eldste sine samtaler, skal det skje i styrets protokoll i forbindelse med et styremøte. Det er likevel viktig å påse at det er styret som tar beslutninger i alle saker som ikke er begrenset av menighetsmøtets eller de eldstes reglementsfestede ansvar.»
Pastorer og eldste er ordinert til hyrdetjeneste. I følge ordinasjonsliturgien skal de
«… våke over menigheten, slik at den bygges sannheten tro i kjærlighet.»
Denne tjenesten skal de eldste ivareta som kollegium/fellesskap/råd og ikke som enkeltpersoner. Synodestyrets innstilling åpner i alt for stor grad for «privatisering» av eldstetjenesten. Eldstetjenesten innebærer veiledning i mange og ofte kompliserte spørsmål, noe som gjør det nødvendig med drøftinger og dokumentasjon i form av protokollering. Slik dokumentasjon og protokollering skal selvsagt ikke være tilgjengelig for andre enn eldsterådet. Det har å gjøre med taushetsplikt og personvern.
Det er også positivt at det legges opp til at diakonitjenesten i større grad skal bli en omsorgstjeneste. Også denne tjenesten, som naturlig vil utøves i fellesskap med eldsterådet, inneholder momenter som krever drøftinger og beslutninger i det/de råd som utøver tjenesten. Som for eldsterådet er det nødvendig med dokumentasjon og protokollering som ikke er tilgjengelig for et menighetsstyre.
For det andre synes det uklart om det foreslåtte menighetsstyret kan være tillagt for stor beslutningskompetanse i forhold til det som er eldste- og diakonitjenestens ansvarsområde. Etter min mening er det behov for en større gjennomdrøfting av dette enn det synodestyret har foretatt.
Det er også andre ting jeg kunne kommentert, for eksempel at FriBU bør få en plass i de foreslåtte menighetsstyrene og at betegnelsen styre kanskje kan erstattes av betegnelsen menighetsråd (som vi allerede har i dagens bestemmelser). Dette er imidlertid detaljer i forhold til de to punktene av prinsipiell karakter jeg har kommentert ovenfor.
Det er en vanskelig øvelse og foreta endringer i forfatning og reglementer som ivaretar alle prinsipielle hensyn til vår kirkeordning, unngår motstridende ordlyder og gir den ønskede effekt. Synodestyret har etter min mening tatt et viktig steg i rett retning, men forslaget har for mange svakheter til at det bør vedtas som det foreligger.
Jeg tror at en videre bearbeiding i en tverrfaglig gruppe, med god kompetanse i kirkerett, teologi og Frikirkehistorie, kombinert med høringer, kan gi et bedre beslutningsgrunnlag til neste synode. Saken er for viktig til at det skal fattes beslutninger som kompliserer det pastorale arbeidet i menighetene.
Lykke til med behandlingen!
Harry Hanssen
(Tidligere eldste, pastor og leder av Forfatningsutvalget)