VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Jeg ser for meg at jeg trolig ikke kan stemme for noen av forslagene som det skal stemmes over i menighetene, og derfor presenterer jeg utkast til et alternativt forslag:
Den evangelisk lutherske frikirke holder fast ved synet på at ekteskapet er for én mann og ei kvinne, gir fra seg vigselsretten og oppfordrer både heterofile og homofile til å inngå sivilt ekteskap. Kirken utarbeider heller ikke liturgi for en spesiell forbønnshandling for sivilt inngåtte ekteskap.
Heterofile og homofile gis oppgaver i menigheten ut fra nådegaver og skikkethet.
Kommentar til forslaget:
Ved en slik ordning blir ingen diskriminert.
Begrunnelsen for ikke å tilby en spesiell forbønnshandling for sivilt inngåtte ekteskap, er følgende: Ved skapelsen velsignet Gud mannen og kvinnen (1Mos 1,27-28a). Det tolker jeg slik at det gjelder samlivet mellom dem, ekteskapet. Videre velsignet Gud også sabbaten/helligdagen (1 Mos 2,3). Dette er Guds velsignelser som fremdeles står ved lag, og derfor velsigner vi heller ikke hver søndag på nytt! På samme måte behøver vi heller ikke velsigne ekteskapet som ordning på nytt ved inngåelse av et nytt ekteskap. Guds egen velsignelse står over alle andre velsigner gitt av mennesker. Kirkens budskap er at Guds velsignelse hviler over ekteskapet mellom én mann og ei kvinne, og eventuelt barn i ekteskapet. Med tanke på blant annet tidsklemma og andre utfordringer som mange småbarnsforeldre sliter med i dag, er kirkens budskap til disse at Guds velsignelse hviler over ekteskapet deres i en hektisk hverdag. Dette vil kirken med stor frimodighet forkynne blant annet på 3. søndag i åpenbaringstiden da prekenteksten er fra 1 Mos 1, 26-31.
På den annen side ber vi for og velsigner alle slik det i praksis skjer hver søndag gjennom nådehilsen og velsignelsen til slutt i gudstjenesten. Ofte ønsker noen også å bli velsignet eller bedt for under gudstjenesten eller etter, noe som gudstjenesteleder/bønneleder sier ja til uten at de dermed vet alt om menneskene de ber for eller velsigner.
Jeg ser for meg innvendinger som går ut på at vi nedtoner det ytre, seremonielle og sakrale ved å inngå sivilt ekteskap. På den annen side: Er det virkelig kirkens oppgave å bygge opp under en storstilt, pompøs og kommersiell inngåelse av ekteskap som fører til at mange ikke har råd til å gifte seg? Ved å nedtone det ytre vil kanskje flere som lever i samboerskap, se seg råd til å inngå ekteskap.
Jeg tar gjerne imot forslag til forbedring/ presisering av utkastet, det er sikkert forhold som jeg ikke har tenkt gjennom. Min agenda er å lage et forslag som flest mulig kan samle seg om, slik at vi slipper splittelse av enkeltmenigheter og kirkesamfunn. Lykkes vi ikke med det, er det bare én som kommer til å glede seg, noe vi ikke unner ham!
Bjarne Lindbekk