Ålesund Frikirke feiret 110 år

-Vi holdt feiringen på et relativt enkelt nivå denne gangen, men det ble en veldig hyggelig jubileumsmarkering, sier Jarle Honningdal. Han er nærmest som veteran å regne i Ålesund Frikirke, og forfatter av boken som ble utgitt i anledning menighetens 100-årsjubileum; «Nåde, liv og røre – Gjennom 100 år i Ålesund Frikirke». Mannskoret, som fortsatt holder stand, dannet den musikalske rammen rundt feiringen og tradisjonen tro ble det servert godt og rikelig med mat. – Vi har jo min kjære svigerinne Hilde, som er fenomenal til å ordne med mat. Vi kaller den bare «Hildes catering» , sier Honningdal. I løpet av kvelden holdt menigheten mikrofonen åpen for de som ønsket å komme med en hilsen. Mange benyttet anledningen til nettopp dét. Den eldste av gratulantene var ifølge Honningdal 96 år.

– Flere av medlemmene kom med en hilsen. Også noen av de som ikke har vært med i menigheten på mange år hadde tatt turen, og benyttet anledningen til å si noen ord. Så det var jo veldig hyggelig og positivt, sier Honningdal.

Onsdagsgjengen

I hundreårsboken beskriver han en menighet i vekst der «alle» gikk på søndagsskolen i Ålesund Frikirke. Kveldsmøtene kunne gjerne vare til både klokken ett og to på natta. Det var mye bønn. Sangkoret hadde voldsom aktivitet, og folk gikk gjerne en mil til og fra møtene da det var dårlig med busser. – Sånn sett er det ikke så veldig mye som ligner på 1916, dessverre. Mange av de gamle ildsjelene er jo også borte, selv om noen nye har kommet til etter hvert, sier Honningdal. Og den såkalte «Onsdagsgjengen», som har holdt på i cirka 25 år, er et godt vitnesbyrd om akkurat dét. «Onsdagsgjengen» samler fortsatt mellom førti og åtti mennesker hver uke, til felles måltid og åndelig fellesskap. Det startet i sin tid med at menigheten arrangerte julaften for hjemløse, og da møtte et tredvetalls mennesker opp. Så kom Eivind Frøen og holdt fellesmøter i byen. Mange av byens løse fugler møtte opp, og søkte forbønn. – Da tenkte vi at dette må vi følge opp, sier Honningdal, som opplevde å få en åpenbaring på natta om at de måtte starte med «åndsdagsmøter». – Så startet vi opp med disse samlingene, med det mål å dekke både det åndelige og legemlige behovet. Og der er det ånd fremdeles.

Fremtiden og håpet

Sangevangelisten Ole Ravnå var en av ildsjelene for onsdagsgjengen mens han levde, og sa ifølge Honningdal at «fremtiden og håpet for Frikirken i Ålesund er onsdagsgjengen». – Frikirken hadde rene skjære ungdomssenteret i gamle dager i denne bydelen hvor vi holder til. For fem-seks år siden inviterte vi til treff, der fraflytta ungdommer kom og fortalte hva Frikirka hadde betydd for dem opp gjennom tida. Det var sterkt. Frikirka hadde jo en «flying start» her i Ålesund. Honningdal forteller om de dramatiske bybrannene som herjet, først i 1904 og så igjen i 1906. – Det blåste kraftig, og gnistrene fløy. Slik var det også da vekkelsen kom; det spredte seg over hele byen og i alle forsamlinger, sier han. I boken beskriver han hvordan det gikk til da Frikirkepioneren Salomon Dyb opplevde å få kall til å bygge kirkehus: «Han kjempet lenge med spørsmålet. Til slutt fikk han tro for at Gud ville vise ham sin vilje gjennom loddtrekning. En kveld trekte han seg tilbake i lukket rom. Han la en ja- og en nei- lapp i ei skål. Så bøyde han sine knær og ba Herren om at det rette måtte skje. Han trakk en lapp og der stod JA. Da han skulle ta den andre lappen, var den borte. «Vår Herre hadde tatt den, farr!» sa han på sin spesielle måte».