Svært mange tok ordet, da Kraftverkets forslag til teologisk utredning om likekjønnet samliv skulle behandles på synodemøtet.
- Jeg gikk inn i komiteen med tanken om at med Guds hjelp må det være mulig å komme fram til noe å enes om, og skape rom for en videre samtale. Komiteens flertall ønsker dialog velkommen, sa Tor Erling Fagermoen, som ledet komiteen som behandlet saken og presenterte innstillingen som endte med å få synodens flertall. (Red merk. tall fra voteringen ligger i denne saken).
Fungerende synodeleder Anne Mari Schaiger Topland mener Frikirken kom styrket ut etter samlivsvedtaket
Fagermoen presisterte at han syntes synodestyrets forslag til vedtak var godt, men at det trengte noen forbedringer.
- Komiteens forslag legger mer vekt på dialog, enn synodestyrets forslag. Vi kan ikke tale for god dialog og skape rom for det, og samtidig antyde sanksjoner, sa han, og mente at vedtaksteksten ellers har ivaretatt tilsyn.
- Vi trenger et ferskt og felles dokument
Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet, og fortalte om bakgrunnen for menighetes forslag til synoden.
- Vi er en Oslo-menighet som stadig har ønsket skeive velkommen. Vi har vært kristne sammen som gode venner, og vi har lært mye. Men det er ikke mulig å gifte seg med en av samme kjønn i Kraftverket, og det går heller ikke an å bli ordinert som eldste eller pastor.
Dette har skapt reaksjoner hos mange av Kraftverkets medlemmer, og flere forlot ifølge Gilberg menigheten.
- For fem, seks år siden erkjente vi i eldsterådet at dette er faktisk å forskjellsbehandle folk, og det begynte å gå på samvittigheten løs å stå ansvarlig for det. En ting er at vi støter folk bort, verre syntes vi det var at det ble vanskelig å formidle at Gud er opphavet til alt godt. Men Gud har samtidig laget en ordning som vi kunne se at gjorde livet til skeive veldig krevende, for å si det mildt. Vi sleit med å få den ligninga til å gå opp, og det var da vi i eldsterådet begynte å jobbe med teologien.
- Hva er synd? Hva gjør vi når spesifikke tekstutdrag bryter med grunnleggende bibelske prinsipper og verdier? Hva veier tyngst? Er det noen tanker og tekster som er så preget av tiden da de ble skrevet, at de er mer et kulturuttrykk enn et trosuttrykk? Hvordan forholdt Jesus seg egentlig til skapelsesteologien? Vi har hatt mange spørsmål, og vi har funnet kloke og gode argumenter, også utenfor det som i dag er Frikirkens lære. Dette er bakgrunnen for at Kraftverket fremmer dette forslaget. I bunnen ligger det et oppriktig ønske om å finne hva som er Guds vilje, sa Gilberg, og la til:
- Hva er sann kristendom? Hva drar oss mot Kristus? Vi trenger et felles dokument som vi kan diskutere ut fra. Et dokument som gir kunnskap om ulike sider, som gransker vår praksis og lære i lys av Bibelens tekster og vår erfaring. Vi trenger et ferskt dokument, som er oppdatert på dette som er den mest brennbare og aktuelle teologiske saken i vår tid. En sak som beveger oss, og som stadig er i bevegelse.
Advarsel fra Bjørn Helland
(Red merk. Bjørn Helland har i etterkant av synoden, ønsket at hans innlegg blir gjengitt)
- I Johannes 14,15 sier Gud til oss på synoden: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud». Vi var nettopp innom Edens hage her i morgensamlingen, og der var slangen også. Djevelen sier til oss nå som alltid: «Har Gud virkelig sagt?» Dette er vårt spenningsfelt på veien hjem. Og på denne veien er det stadig farer og fine opplevelse.
Særlig farlige er de fortapelses-stupene vi må passere på veien. Vi står på kanten av et slikt livsfarlig stup akkurat nå. Og utrolig nok er problemstillingen hvordan vi skal forholde oss til dette stupet. Noen vil åpenbart hoppe i det og helst ta Frikirken med i spranget. Nei, vi Guds elskede må ikke gå i egen kraft på kanten av slike livsfarlige stup, men bruke Guds egen beskyttelse mot dem. Den beskyttelsen heter hyrdetjenesten med Guds fullmakt; nøklemakten. Jesus sier det slik til sine 12 disipler i Matteus 18,18: «Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
NB: Dette skriftstedet var for øvrig basis i gamle «Vern om lære og liv» som vi nå har fjernet i nye «Omsorg for liv og lære». Vi må ikke gi djevelen rom med sin evinnelige har-Gud-virkelig-sagt-dialog! For Guds Ord sier i Galaterne 5,9: «Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen».Nei, vi må holde oss til Guds Ord både i sak og prosess: Likekjønnet samliv er soleklart vranglære og må behandles deretter – både vranglæren og vranglæreren.Jesus = Guds Ord, og vi vil alle følge Jesus til himmelen. Ja og amen sier alle til det! Men nå kommer kanskje 80% av dere til å ta anstøt av meg når jeg sier at vi også må følge Jesus i kvinneprest-spørsmålet. Det er ganske enkelt: Han utnevnte bare menn til apostler og hyrder/eldste i sin kirke. Den kjente og kjære i svenske biskopen Bo Giertz sa at kvinneprest-spørsmålet er selve test-frågan på Bibel-troskap.Frikirkens vedtak i 2005 om å åpne eldste- og pastortjenesten for kvinner ble den spede begynnelsen på slike saker vi har foran oss nå. Og det blir flere slike saker på kanten av fortapelsens stupet. Samtidig har vi nettopp redusert det bibelske vernet om lære og liv i «Omsorg for liv og lære». Sannelig lever vi farlig! Skal vi ikke alle gå ned på kne i bønn til Gud om å berge oss i Frikirken inn på trygg grunn på sin bibelske måte, spurte Bjørn Helland fra Credo-kirken i Trondheim
Forsvarte Kraftverkets forslag
Tilsynsmann i Østre presbyterium Geir Øystein Andersen la i sitt innlegg vekt på at Kraftverkets forslag er motivert av ønsket om å møte mennesker der de er, og inkludere alle i menighetsfellesskapet med hjelp til å bekjenne sin tro.
- Menighetens engasjement for homofiles plass i menighetsfellesskapet er drevet fram gjennom levd liv, erfaringer fra et voksende og inkluderende menighetsliv i storbyen, og modenhet i menighetens lederskap. Engasjementet er forankret teologisk, sammen med en strategi og fremgangsmåte, som er forankret på menighetsmøtet. Kraftverket menighet utfordrer Frikirken til å arbeide med forståelsen av kirkens lære på et område som har sprengkraft både i menneskers liv og for det kirkelige fellesskap. Kraftverket menighet har hele tiden bestrebet seg på å være lojal mot Frikirkens ordninger og aldri betvilt vårt læremessige ståsted. Jeg opplever at deres engasjement har stor legitimitet, men tror mange frykter at dersom vi starter et arbeid som leder fram til splittet lære, så vil det ha dramatiske følger for kirkesamfunnet. Og alle har grunn til å frykte det, og jobbe for at det ikke skjer. To ulike posisjoner kan ikke forenes som lære innenfor den gjeldende kirkeordningen. Men det er nettopp dette vi må arbeide sammen om, og jeg imøteser dette arbeidet, sa Andersen til synodemøtet.
Torbjørn Nordvoll er delegat og pastor i Levanger Frikirke. På synodemøtet tok han til orde for en utredning, som han mener Frikirken skylder seg selv og alle skeive i kirkesamfunnet.
- Med det viser vi at vi tar livet på alvor, og vurderer vår plass. Jeg ønsker meg en kirke som kan la diskusjonen gå uten frykt, og som samtiden regner som relevant fordi den tar innover seg alvoret og samtida vi lever i. Bibeltekstene tåler å bli gransket, sa Nordvoll.
Uenighet om premissene
Delaget og pastor i Moss Frikirke, Petter Lande Johansen, representerer mindretallet i komiteen som ønsket gå for Kraftverkets forslag.
- Jeg tror vi trenger å snakke mer om dette, og det er noen spørsmål vi må tørre å stille. Tilhørighet handler ofte om oppgaver, og det er litt sånn "kom inn i Frikirken, så skal du få en oppgave". Vi trenger en veileder for hvordan jeg som pastor skal håndheve reglementet vi har, og jeg tenker at det er vår plikt å inkludere skeive. Ikke nødvendigvis ved å endre vigselsliturgien, men vi trenger å utrede det: Hvordan skal vi inkludere skeive?
Pastor i Fredrikstad Frikirke og delagat til synodemøtet, Per Eriksen, problematiserte at utgangspunkt og sluttpunkt allerede var bestemt i komiteens forslag vedtak.
- Dette blir en dobbeltkommunikasjon. Vi foretar ikke en realitetsbehandling av denne saken nå, men det første punktet i saken er en realitetsbehandling. (“Synoden fastholder at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet mellom én mann og én kvinne. Synoden anser saken om Frikirkens syn på ekteskapet som godt utredet i dokumentene fra teologisk fagråd i 2014-2017, men ser like fullt behov for videre arbeid med samlivsteologi og samlivsetikk”, red.anm.).
- Jeg mener vi ikke kan fastslå noe om Frikirkens lære, uten at dette er menighetsbehandlet på en ordinær måte. Vi trenger en utredning, sa Eriksen.
Delegat og pastor i Hamar Frikirke, Erik Austeng, argumenterte med at all dialog forutsetter noen gitte premisser.
- At læren står fast, er et ærlig premiss. Hensikten med dialog, er forståelse. Klare premisser med hensikten å forstå, er klargjørende, sa Austeng.
Øyvind Døvik, delegat og pastor i Randaberg Frikirke, fremmet et eget forslag til vedtak og tok til orde for at Frikirkens samlivssyn må stå fast.
- Er det én ting jeg tenker at skrift og bekjennelse er veldig tydelig på, er det at vi er kalt til å elske hverandre. Kjærligheten, slik Bibelen definerer den, tolererer ikke ondskap, synd, urettferdighet, det som sverter Gud og evangeliet, det som ødelegger våre medmennesker og avvik fra den læren vi har fått overlevert en gang for alle, sa Døvik.
Pastor i Trondheim Frikirke og delegat, Ingebrikt kvam, etterlyste en generell utredning om samlivsteologi.
- I utgangspunktet er jeg positiv til synodestyrets forslag, men jeg frykter at dialogprosessen igjen utsetter samtalen vi trenger om det faktum at mange i våre menigheter ikke finner en ektefelle og veldig mange er single, sa Kvam.
Om resultatet etter votering, sier Kjetil Gilberg i Kraftverket at han er glad for at dialagen i Frikirken forsetter som følge av vedtaket.
- Det ble som vi kunne forvente, og jeg synes komiteen har gjort en god jobb med å lage et forslag som synoden kunne samles om, sier Gilberg.