Hvordan få unge voksne mellom 18 og 30 år tilbake i generasjonsrekken i Frikirken? Det var temaet da staben i FriBU inviterte representanter fra Ung Voksen-arbeidet i Frikirken til workshop. Her er synodeformann Jarle Skullerud i samtale med representanter fra FriBU OG Ung Voksen-arbeidet i Frikirken.
Representanter fra frikirkene i henholdsvis Bergen, Trondheim, Tønsberg, Hamar, Kristiansand, Tverlandet og Oslo hadde tatt turen til samlingen på Gardermoen i starten av september for å dele erfaringer med hverandre, knytte relasjoner og forhåpentlig legge noen føringer for det videre arbeidet. Ifølge FriBU-leder Håvard Haugland viser ferske tall at hele 90 prosent av de unge forsvinner fra barne- og ungdomsarbeidet i Frikirken, og de kommer aldri tilbake igjen. - Vi er så glad for at dere allerede gjør noe i dag! Vi ønsker derfor å lære av dere, sammen med flere Frikirker som arbeider med aldersgruppen Ung Voksen. Ønsket vårt er at vi sammen kan løfte blikket og se hva vi kan gjøre for Norge i dag, sa Haugland til de fremmøtte på Gardermoen.
Delte gruppen i to
Menighetsrepresentantene delte sine historier på godt og vondt. I Bergen Frikirke opplevde man at det ble vanskelig å tilrettelegge for ungdom og unge voksne samlet. - Arbeidet for Unge Voksne i Bergen Frikirke ble født ut av ungdomsarbeidet vårt for fem år siden, forteller Ung Voksen-arbeider i Bergen Frikirke Knut Amund Låstad. Det ble vanskelig å tilrettelegge for en aldersgruppe med stor aldersforskjell, der noen gikk i 8.klasse og andre var nådd 22-23 års alder. - Da bestemte vi oss for å dele gjengen i to, slik at vi kunne legge mer til rette for at folk er på forskjellige plan i livet og trenger hjelp på forskjellige måter, forklarer Låstad. Arbeidet med Unge Voksne er i dag fordelt på to pilarer; gudstjenesten søndag kveld (G19) og cellegrupper på torsdag kveld. G19 er ifølge Låstad bygget opp på en slik måte at det skal være så lett som mulig å invitere med seg venner som kanskje ikke vet så mye om tro og kirke, eller hvem Jesus er. - Dette handler om uttrykk, stil og hvordan vi ordlegger oss. Vi ser at det samme gamle budskapet kan forklares og formidles til unge mennesker i dag, men at det må uttrykkes med et språk som ikke skaper avstand men nærhet til innholdet. - Noe av det vi preker over har som mål å hjelpe aldersgruppen i den fasen av livet som de er i, slik at de lettere kan klare de store overgangene som livet byr på. Bergen Frikirkes visjon lyder slik: «Vi drømmer om å se store inkluderende fellesskap, fylt med lidenskapelig tilbedelse, trofast tjeneste, der venner blir invitert, liv forvandlet og vi lever i daglig vekst». - Dette beskriver konkret hva vi gjør, og hvem vi vil være.
Invitasjonskultur
Låstad mener at det som må til for at Ung Voksen-arbeidet skal fortsette å vokse, er å bygge videre på denne invitasjonskulturen. I tillegg må det settes av midler til å konkret arbeid med aldersgruppen. - Vi opplever at folk har mange ting i livet som gjør at menighetsarbeid kan bli en ekstra slitsom ting de må gjøre i en allerede travel hverdag. Samfunnet legger press på folk om at de må være mennesker som klarer alt. Dette gjør folk slitne, og mange prioriterer vekk tjeneste og oppmøte i kirken. Folk reiser også vekk i helgene, på hytta eller andre steder, påpeker Låstad. Han opplever samlingen på Gardermoen svært positivt. - Det er oppmuntrende å høre hvordan det ligger an med andre frikirkemenigheter i Norge, i forhold til arbeidet med denne aldersgruppen. Og det er gledelig at Frikirken sentralt har økt fokus på Ung Voksen-arbeidet, slik at det kan bevilges nok midler og satses på kompetanse til å drive dette arbeidet videre, sier Låstad.
Veien videre
Også Ragnhild Augusta Hjelde fra Hamar Frikirke, lar seg inspirere av å møte likesinnede fra andre frikirkemenigheter. Gjennom stillingen som ungdomsarbeider har hun samtidig vært involvert i Ung Voksen-arbeidet. - Jeg opplever at jeg får skikkelig mye input til å stå på videre. Det er veldig inspirerende å veksle erfaringer, det gir mange nye tanker og hjelper oss til å utvikle en felles visjon for arbeidet, sier hun. Andreas Husei som har tatt turen fra Trondheim Frikirke, synes det er flott å være del av et fellesskap som deler erfaringer på godt og vondt. - Nå må vi bare bringe dette videre når vi kommer hjem til menighetene våre, sier han. Synodeformann Jarle Skullerud sa avslutningsvis i sin appell under samlingen, at han opplever det som noe av det viktigste i sin jobb å sørge for at den representerte generasjon tar over lederskapet i Frikirken. - Dere er framtiden og håpet for Frikirken og Guds rike. Jeg synes det er inspirerende å lytte til hva som motiverer dere til Ung Voksen-arbeid, samtidig som det gir noen utfordringer. Slik jeg oppfatter det dere sier, er ønsket å få en lavere terskel, dypere fokus, videre dører og spissere budskap. Jeg tror at dere i denne generasjonen vil komme til å mestre dette, og at dere kan vise oss en annen vei, sa Skullerud.
Les om Ung Voksen-arbeidet i Tverlandet Frikirke i neste nummer av Budbæreren!