Berekraft-pa-Stavern-folkehoyskole

Bærekraft på Stavern folkehøyskole

Stavern folkehøyskole, Fredtun ble Faitradeskole i 2012, og har fått kildesorteringssystem på plass på alle internatene. Kjøkkenet har fokus på å redusere matsvinnet, og «lavforbruksuka» er blitt et fast innslag hvert år. Nå er skolen blitt med i et toårig samarbeidsprosjekt mellom folkehøyskolene sentralt og organisasjonen Framtiden i våre hender, om å få en mer bærekraftig folkehøyskole, skriver linjelærer Kristin O. Alvarez.

Stavern folkehøyskole er for tiden, sammen med omtrent halvparten av alle folkehøyskolene, med i et toårig samarbeidsprosjekt mellom folkehøyskolen sentralt og organisasjonen Framtiden i våre hender. Prosjektet handler om å få en mer bærekraftig folkehøyskole, at bærekraft skal integreres både i undervisning og i skoledrift.

Bærekraft og dannelse

Bærekraft-fokuset henger både sammen med folkehøyskolens verdier og dannelsesbegrepet, som er et stikkord for folkehøyskolen. Det handler om å danne «gagns mennesker» - mennesker som er til gagn. Bevissthet og refleksjon om hvordan verden henger sammen er sentralt i dette perspektivet. Gjennom fokus på miljø/klima, forbruk og urettferdig fordeling utfordres elevene på sine holdninger og handlinger. Hvem ønsker jeg å være i verden? Hvordan kan jeg bidra til å forandre verden? Hvordan kan jeg ta ansvar, engasjere meg, bidra til en bedre verden? Elevene får både utfordret sine holdninger og oppdage noen handlingsalternativer – forskjellige måter å engasjere seg på, å bidra aktivt på. Elevene må erfare at hver enkelt av oss kan bidra, og at det faktisk nytter det hver og en av oss gjør. Målet er at elevene skal ha et reflektert forhold til eget forbruk og livsstil, og bli bevisst hver enkelt sitt ansvar for vår felles klode og framtid.

Kjøttkutt, fairtrade, strandrydding og epleslang

Elevengasjement er avhengig av at det synes og merkes at skolen tar bærekraft på alvor. Derfor er det helt nødvendig at et fokus på bærekraft i undervisningen gjenspeiles i skoledriften, at bærekraftperspektivet kommer til syne i skolens hverdag. Stavern folkehøyskole har fått på plass noen tiltak i forhold til matsvinn, kjøttforbruk, vannforbruk og avfallshåndtering. Gjennom bærekraftprosjektet er intensjonen å øke fokus på tiltakene som allerede gjøres og å utvide satsingen.

Stavern folkehøyskole ble Fairtradeskole i 2012, som den første av de kristne folkehøyskolene. Det innebærer at skolen har et visst antall fairtradeprodukter i matsalen og setter fokus på fairtrade gjennom skoleåret. I løpet av det siste skoleåret har skolen fått på plass kildesorteringssystem på alle internatene. Kjøkkenet har fokus på å redusere matsvinnet, blant annet gjennom ukentlige restemiddager og ved å veie matavfall så elevene kan følge med på hvor mye mat som faktisk kastes. Kjøttfri mandag er etablert som fast praksis på skolen, og det jobbes stadig med å utvide vegetarmenyen. Alle engangsprodukter i matsal er historie og på internatene er det installert sparedusjer. For neste skoleår ønsker vi blant annet å utvide fokuset på matsvinn og kortreist mat. Vi skal utnytte frukt fra skolens egne frukttrær (epler og plommer), og i tillegg arrangere «epleslang» i nærmiljøet for å utnytte frukt som ikke blir plukket. Skolen ønsker også å etablere en praksis med strandrydding i samarbeid med Larvik kommune, hvor vi som skole «adopterer» et strandområde i nær tilknytning til skolen som elevene har ansvar for å rydde gjennom skoleåret.

Lavforbruksuke

På Stavern folkehøyskole har «lavforbruksuka» blitt et fast innslag hvert år. Skolens globale linje, Volontør Ecuador-linja, har ansvaret for planlegging, gjennomføring og å engasjere alle skolens elever. Fokuset er på miljø, klima og forbruk, og hvordan dette henger sammen. Formålet med uka er å bevisstgjøre oss selv og andre om vårt høye forbruk i hverdagen, og hva hver og en av oss konkret kan gjøre for å forandre verden. I løpet av uka arrangerer elevene blant annet morgensamlinger, filmkveld, middagsquiz og lørdagsseminar som omhandler temaet miljø, klima, forbruk og fordeling. Elevene arrangerer også byttedag internt på skolen. Her byttes klær, bøker, filmer, smykker og mye mer. I tillegg skal elevene gjennom hele uka følge «lavforbruks-reglene» som de selv har definert. Reglene innebærer blant annet en daglig tidsbegrensning på bruk av mobil, pc, tv, og begrensing på bruk og vask av klær. Videre utfordres elevene til ikke å kaste mat, spise maten som servers på skolen, bruke kun ett tørk tørkepapir til hender, slukke lys, skru ned varmen og heller ta på varmere klær, dusje maks fem minutter hver dag, ikke bruke elektriske apparater som vannkoker, mikro og hårføner, ikke bruke sminke og hårprodukter, ikke bruke bil eller heis og ikke bruke penger (de får tross alt det de trenger på skolen). I tillegg til fokus på lavforbruk setter vi denne uka også fokus på etisk forbruk, gjennom både Fairtrade og Changemaker-kampanjer. Lavforbruksuka avsluttes med kåring av ukens to beste «lavforbrukere», som får en Fairtrade t-skjorte i premie.

Varige endringer

Håpet er selvfølgelig at lavforbruksuka er med å skape et grunnlag for varige endringer i holdninger og handlinger. Selv om det er lett å falle tilbake i gamle (u)vaner så er mange blitt mer bevisst hvordan de lever, gjennom en uke med massivt fokus på dette. Et område som skolen helt konkret kan måle dette på er matsvinnet som har holdt seg på et generelt lavere nivå i etterkant av lavforbruksuka og resten av skoleåret. Elevene har også etterspurt flere byttedager gjennom skoleåret og tar med seg idéen videre. En av elevene skrev som en oppsummering av uka: Jeg har alltid sett på meg selv som ei miljøbevisst jente, men denne uken lærte jeg faktisk mye om meg selv. Jeg syntes det å måtte følge disse reglene først virket ganske fjernt, men etter å ha gjort det i en uke, innså jeg at det er faktisk ikke noe vanskelig. Det handler om å gjøre ting til en vane og til slutt tenker du ikke over det lenger.

Dette er nettopp det vi ønsker på Stavern folkehøyskole; å gjøre miljøvennlige valg til en vane, både for elever og ansatte. For det handler om dannelse; å være gagns mennesker, til beste for vår neste og vår klode.