nils-myhren

– Saken om bekjennelsesspørsmål og kirkesplittelse bør trekkes

Hva skal dokumentet «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap» brukes til? Dokumentets innhold er i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Men da spør jeg meg, hva er egentlig hensikten med det, og hvilken status skal dette dokumentet ha? Det kan jo ikke være et nytt bekjennelsesskrift. Da må det vel nærmest være å betrakte som en læreuttalelse, skriver Nils Thorbjørn Myhren.

VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.

Nå tror jeg jo ikke det hersker tvil om hva som er gjeldende lære og ordning i Frikirken når det gjelder så vel ekteskap som likekjønnet samliv. Og det er i og for seg ikke problematisk at kirkens lære løftes frem. Problemet er at dokumentet er koblet sammen med spørsmålet om hvorvidt seksualitet og ekteskap er bekjennelsesspørsmål eller ei, og om dette er kirkesplittende.

Jeg mener denne sammenkoblingen er spesielt uheldig. Det bidrar til frustrasjon og rådvillhet, og jeg tror nok dessverre, for noen, til dalende frimodighet. Kan en stole på at det går an å ha en annen mening i samlivsspørsmål (les særlig likekjønnet samliv), dersom dette defineres som et bekjennelsesspørsmål? - Og kan en regne med at vår nåværende synodestyres forsikringer i etterkant, vil stå ved lag også under nye synodeledelser?

Frikirken er ikke en sekt, men en kirke, og det må til enhver tid være rom for å tenke, mene og samtale omkring disse spørsmålene, også i Frikirken. Dersom det ikke hadde vært slik, hadde mangt sett annerledes ut i dag; spørsmål som kvinnelig stemmerett, kvinnelige diakoner, ordinasjon av kvinner og spørsmål omkring skilsmisse og gjengifte, for å nevne noe.

Det vil fortsatt være forskjellige meninger omkring ulike samlivsspørsmål blant ledere og medlemmer i våre menigheter. En læreuttalelse i 2024 omkring et bestemt etisk spørsmål, som i dette tilfellet, vil dessuten kunne endres eller nyanseres i fremtiden. Ingen av oss vet hva nye generasjoner vil foreta seg i så måte.

Selv har jeg et konservativt syn når det gjelder spørsmålet som nå er oppe, men jeg respekterer andres meninger og ser at det går an å argumentere bibelsk/teologisk for andre syn. Og det bør vi erkjenne: Dette er vanskelige spørsmål!

Jeg er ikke i tvil om at summen av disse synodesakene har skjerpet frontene i Frikirken, og det i spørsmål som fortjener bruk av innestemme. Det handler mest av alt om bibelsk veiledning og om omsorg for mennesker, - også troende mennesker, som hver eneste dag lever med en annen seksuell legning enn flertallet av oss.

Rektor Olav Runestad ved Luthersk Bibel- og Menighetsseminar sa noe engang på 80-tallet, da spørsmålet om ordinasjon av kvinner var oppe til debatt. Han hadde selv et konservativt syn på den saken, men han innrømmet at «det blir en rest». Med det mente han at det finnes spørsmål der en ikke helt får regnestykket til å gå opp. Så ydmyke må vi være. Jeg skal ikke gjøre min gamle lærer til sannhetsvitne i spørsmålet om likekjønnet samliv, men jeg vil for min egen del si også i disse aktuelle spørsmålene, som jo er flere, at «det blir en rest!»

Når det gjelder spørsmålet som ble stilt til menighetene om hvorvidt samlivsteologi er et bekjennelsesspørsmål, så vil jeg nok si at når «bestillingen» er såpass uklar og gjenstand for ulike tolkninger som i dette tilfellet, så vil «leveransene» (svarene fra menighetene) nødvendigvis bære preg av det samme «Hva var det vi stemte på?», er det nok mange som har spurt seg denne vinteren. Frikirken kan ikke holde seg med egne definisjoner på noe så sentralt for en kirke som bekjennelser og bekjennelsesspørsmål. Det kommuniserer ikke innad, og enda mindre utad!

Det hviler et stort ansvar på synoden og synoderådet i disse sakene. For fellesskapets skyld: Trekk saken om bekjennelsesspørsmål og kirkesplittelse.

Synoden og synoderådet bør finne frem til kloke, samlende vedtak, og ikke bidra til partidannelser og følelse av utenforskap blant mange. La ikke synodemøtet bli en kamparena om posisjoner og makt, men sørg heller for at ulike deler av Frikirken blir representert i styrer og råd. Det har vi hatt tradisjon for i vår kirke, og det har virket samlende.

Nils Thorbjørn Myhren
Porsgrunn menighet