- Fortell din historie

– Så, hva er egentlig en troshistorie? 

– Det er mange som spør hva som er forskjellen på en troshistorie og fortellinger om løst og fast fra livet man har levd. For er det ikke sånn at tros- og livshistorien går over i hverandre? Svaret er både ja og nei. Når du deler troshistorien din, er spørsmålet først og fremst hvordan det du forteller angår din relasjon til Gud og ditt liv med ham. Og hvordan det har bidratt til å forme ditt liv som et troende menneske. 

– Så det er mer som et vitnesbyrd? – Ja, troshistorien er som et vitnesbyrd, bare i utvidet forstand. Det er en dypere, mer omfattende, ekte og sannferdig måte å dele liv på. Jens-Petter Jørgensen tok først med konseptet "troshistorie" til Norge, etter et studieopphold i USA på 80-tallet. Der lærte han om viktigheten av å bygge bro mellom akademisk tro og indre liv. – Det er ofte en stor differanse mellom livet vi lever utad og vårt indre liv. Det er først når vi kommer i dypere kontakt med vår egen virkelighet, at det åpnes for frigjørende muligheter og fornyelse av troens relasjon med Gud, utdyper Jørgensen. Han har en drøm om at menighetene nå kan få ta del i dette og oppleve virkningene av å reflektere ærlig over egen tro og eget liv sammen. 

Ærlighet på godt og vondt 

– Når du arbeider med din egen troshistorie, bevisstgjøres du på hvilke personer og hendelser som har medvirket til å forme og fremme troen din - men også hva som har bidratt til å svekke den. Her har vi selvsagt ulike og sammensatte erfaringer. Noen personer og relasjoner har kanskje brakt velsignelse inn i ditt trosliv, mens andre kan ha formidlet ødeleggende bilder som gjør troens rom trange og veien videre vanskelig. Uansett hører det med til troens vekst og modning at vi våger å nærme oss sannheten om egne liv og erfaringene som har formet troen vår, sier Jørgensen. – På samme måte som troserfaringen din vil formes gjennom møter med viktige personer og hendelser, formes den også av det miljøet og den kulturen du har vært eller er en del av. Vokser du opp i en pinsemenighet har du gjerne andre rammer og forutsetninger for kristenliv, enn hvis du vokser opp i en tradisjonell folkekirkemenighet. Jørgensen understreker at det ikke finne en fast oppskrift for hvordan din troshistorie skal skrives. – Det viktige er at historien avspeiler hvem du er og hvordan det er naturlig for deg å uttrykke det som har skjedd i livet ditt frem til i dag. Bruk litt tid i stillhet og be Gud vise deg personer og hendelser som har hatt avgjørende betydning for utviklingen av troen din, råder han. 

Redskap til vekst og modning 

– Hvorfor er det viktig at vi deler troshistorier med hverandre? – Så lenge den kristne menigheten har eksistert, har mennesker delt sine trosvitnesbyrd med hverandre. Det som er nytt, er at dette nå gjøres mer systematisk og ledet. Det brukes både som ledertrening og som et redskap til vekst og modning blant medlemmene i menigheten, påpeker Jørgensen. Gjennom et langt liv i kristen tjeneste, har han vært borti utallige program, konsepter og aktiviteter som har hatt som mål å hjelpe troens folk med både vekst og helbredelse. – Jeg tror vi trenger alle verktøy og redskaper som kan hjelpe oss til større åpenhet, og til å ta imot det vi har til gode hos hverandre. Men det forutsetter at vi deler liv med hverandre. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har funnet noe som åpner bedre opp for et dypere, ærligere og mer nådefullt kristent fellesskap enn når vi i en ledergruppe eller i et husfellesskap inviterer hverandre inn i hverandres livsreise. Når vi rett og slett deler troshistorien med hverandre.

– Men vi har ulike terskler for hvor åpne vi bør være i et fellesskap. Når kan det være fare på ferde? – Dette handler jo om å skape en ærlighetskultur. Men det betyr ikke at du skal fortelle alt til alle. Når det er sagt, er ikke den største faren i menighetene rundt om at vi snakker for åpent med hverandre… Hvis ni stykker holder litt igjen i en gruppe, kan kanskje den ene si noe som burde høre hjemme på skrifterommet. Men dette handler om klimaet i selve menigheten. Min uærbødige påstand er at hvis vi får i gang disse gruppene og skaper trygghet, vil det forandre klimaet. Jeg tror at nøkkelen til å skape et ærlighetsklima er å lytte til hverandre og være nådefulle mot hverandre. Det må vi øve oss opp på, alle sammen. 

Tilpasser forkynnelsen 

Petter Lande Johansen er pastor i Moss Frikirke, som er med på prosjektet "Misjonal menighet". Tidligere var han pastor i Smaalenene, hvor han fikk være med på å lede menigheten gjennom prosessen med å skrive og dele troshistorier. – Hva gjorde denne prosessen med Smaalenene menighet? – Vi var jo i en litt spesiell situasjon siden vi på dette tidspunktet hadde restartet menigheten, samtidig som mange nye kom til. Men denne prosessen handlet først og fremst om å bli kjent på en litt annen måte. Vi delte om bakgrunnen vår, oppveksten og gudsbildet vårt. Jens-Petter Jørgensen underviste om det å snakke sant om livet, og vi satt av en kveld der hver enkelt kunne dele sin troshistorie. Det var rom for å stille spørsmål og gi utdypende svar. Hver kveld ble avsluttet med forbønn for den som hadde delt sin historie, forteller Lande Johansen. – Vi opplevde å bli kjent på en helt ny måte, og vi fikk mer omsorg for hverandre både menneskelig og åndelig sett. – Dere har vært gjennom prosessen med troshistorier også i Moss. Hvilken betydning har erfaringene dine fra Smaalenene hatt i den sammenheng?  – Det som slår meg, er at jeg som pastor tilpasser forkynnelsen mer til det menigheten har behov for. Det er et veldig viktig poeng, at menighetens ledelse vet hvem menigheten er og kan gi støtte inn i det livet menighetens medlemmer faktisk lever, sier Petter Lande Johansen.