kpk-konvertittsak
Pastor i Immanuel baptist church, Sharam Barati, konverterte selv til kristendommen for 27 år siden. Han er takknemlig for arbeidet som gjøres for å ta imot konvertitter i menighetene. (Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK).

Vil vise UDI at de tar konvertitter på alvor

En rekke kirkesamfunn og kristne organisasjoner har gått sammen om et dokument for hvordan konvertitter bør tas imot i menighetene.

Sist torsdag lanserte et bredt sammensatt forum med representanter fra norske kirkesamfunn og kirkelige interesse-, paraply- og misjons-organisasjoner et felles dokument som adresserer hvordan de ønsker at deres lokale menigheter skal ta imot konvertitter.

– Målet har vært å utvikle en ressurs som skal gi hjelp til menigheter som tar imot konvertitter og som kan brukes av både ansatte og frivillige. Det er vårt felles ønske at konvertitter møtes av gode praksiser som lar dem reflektere rundt troen de forlater og får støtte til å omfavne den nye troen som vokser frem, sier Terje Høyland fra IMI-kirken.

Han har ført dokumentet i pennen sammen med Endre Stene fra Norsk Luthersk Misjonssamband, Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd og Andrea G. Lunde fra IMI-kirken, etter flere møter med representanter for de ulike organisasjonene (se faktaboks).

– Det er oppsiktsvekkende at så mange kirkesamfunn, misjonsorganisasjoner og interesseorganisasjoner har utviklet et dynamisk og innholdsrikt felles dokument, sier Høyland som forteller at kirkesamfunnene umiddelbart responderte positivt til invitasjonen fra IMI om å bli med på prosjektet.

– Det har vært en lærerik og givende prosess som også har gått inn i krevende spørsmål som dåp, kirkeasyl og forholdet til UDI/UNE.

Håper å påvirke UDI

Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd forteller at en av de bakenforliggende årsakene til arbeidet med dokumentet er UDIs behandling av konvertitter som søker asyl.

– Der stilles det ofte spørsmål ved konvertitters troverdighet og hvorvidt deres tro er reel. Primærmålgruppen for dokumentet er menighetene, men vi ønsker selvfølgelig også å signalisere til myndighetene at vi tar dette på alvor, sier Ims til Kristelig Pressekontor.

Han håper at arbeidet på lang sikt kan bidra til at norske utlendingsmyndigheter endrer sin praksis. Dokumentet skal revideres og forbedres etter hvert.

Pastor Sharam Barati fra baptistkirken er selv konvertitt og har vært medspiller i prosessen.

– Mange konvertitter sendes ut av Norge av UDI med beskjed om å bare ikke snakke om Jesus. Jeg er veldig takknemlig for dette arbeidet og at dere bryr dere om konvertitter, sier han.

– Lettere å skille

Høyland tror dokumentet også kan bidra til å gjøre det enklere for menigheter å skille mellom reelle konvertitter og andre.

– Dette dokumentet kan gjøre det enklere å se forskjell på de som reelt søker Gud og de få som har en ikke-religiøs begrunnelse. Jeg tror også det vil gjøre det enklere for forvaltningen å stille gode spørsmål, sier han under lanseringen. Han forteller at det jobbes parallelt med tillitsbygging overfor utlendingsmyndighetene og endring av regelverket. Endre Stene fra NLM fremhever overfor KPK at målet ikke nødvendigvis er at alle konvertitter skal få opphold i Norge.

– Vår målsetting er en edruelighet fra vår side på dette. Vi ønsker også å styrke de som blir sendt ut, slik at de kan fortsette i troen der.

Økumeniske utfordringer

Dokumentet er utarbeidet av organisasjoner og kirkesamfunn med svært forskjellige syn på teologi. De har likevel klart å enes om noe.

– At trosbekjennelsen ligger til grunn for konvertering og opplæring kan vi enes om. Vi er også enige om at vi har et ansvar for opplæring både av konvertitter og oss selv i møte med dem, sier Ims.

Endre Stene fikk blant annet ansvaret for å skrive om dåp, et punkt der organisasjonene særlig har ulik praksis. – Noen døper med en gang noen sier de vil konvertere, mens for andre er det starten på en lang prosess som ender opp i dåp, sier han. – Det har vært både spennende og utfordrende å forholde seg til ulike syn og bli enige om en tekst med teologisk innhold som kunne samle alle fra folkekirken til pinsevenner og baptister.

Opplæring og forståelse

Dokumentet vektlegger særlig opplæring av konvertitter og ønsker å gjøre menigheter i stand til å forstå konvertitters historier.

– Det er viktig å bli bevisst på hvilke forventninger vi selv har til hvordan en kristen tro ser ut i møte med konvertitter, sier Ims. Stene fremhever viktigheten av å stå sammen om et slikt dokument.

– Særlig i møte med myndigheter er det viktig å vise at vi snakker sammen og har lik måte å tenke på. Men det er også viktig å signalisere internt at innvandrere ikke er noe truende, men en mulighet til å nå mennesker med evangeliet, sier han. Høyland mener at å ta godt imot konvertitter er en selvsagt holdning i en kristen kirke. – Det er en grunnleggende del av kallet vårt og en av Guds hjertesaker å ta imot fremmede.

FAKTA:

• «Hvordan ta imot konvertitter» er et økumenisk ressursdokument på 36 sider for kristne menigheter i Norge.
• Det tar blant annet for seg tema som: Retten til tros- og livssynsfrihet, Hvorfor mennesker søker ny tro, Bibelske tekster om konvertering, Dåpsforståelse og dåpspraksis, Bekvemmelighetskonvertitter, Hvordan gi konvertitter en god opplæring, Menighetens ansvar og oppfølging av konvertitter og asylprosessen.
• Organisasjonene som stiller seg bak dokumentet er: Mellomkirkelig råd (Den Norske Kirke), Norges Kristne Råd, Norsk Råd for Misjons og Evangelisering (NORME), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Det Norske Misjonsselskap (NMS), Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Det norske Baptistsamfunnet, Frikirken, Pinsebevegelsen, Metodistkirken, Hillsong, Frie Evangeliske Forsamling, IMI-kirken, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Asia link, Indremisjonsforbundet (ImF) og Misjonskirken.
• Hele dokumentet er tilgjengelig på nettsiden www.kristenkonvertitt.no.

KPK