Huskirker var temaet, da pastor Geir Øystein Andersen fra Kongsberg Frikirke og Japanmisjonær Knut Ola Topland, inviterte til seminar under Frikirkens arbeidermøte.
Hvorfor har vi huskirker? Hvordan gjør vi det? Og hvem er huskirker for? Dette var noen av spørsmålsstillingene som ble belyst under seminaret onsdag i forrige uke.
- Vi er en liten menighet på Konsberg, hvor vi har en paralellstruktur bestående av tre små huskirker. Selv om dette er små paralelle grupper som lever sitt liv, er vi ansvarlig ordnet i forhold til hverandre, forteller Geir Øystein Andersen, som hadde med seg døtrene Frida (23) og Marte (20) som delte av sine erfaringer fra oppveksten i en huskrke. - Det er fantastisk fint å utvikle en menighet som har tyngdepunktet i hjemmet. Det ligger vekst og disippelgjøring i å bryte brødet og ha nattverden sammen. Og det er mye å hente på tvers av generasjonene, dette går begge veier, sier Andersen.
- Jeg så mamma og pappa lese i Bibelen sammen om morgenen, og opplever at jeg gjennom disippelgjøringen hjemme har blitt mer moden i troen. Mye kan skje når vi på tvers av generasjoner følger Jesus, går sårbart sammen og våger å dele liv. Det ligger en trygghet i det, sier Frida. Også for søsteren Marte har det vært avgjørende å leve med troens tyngdepunkt i hjemmet. - Jeg har opplevd at det ved å leve i en huskirke kreves en respons der og da, som en enorm velsignelse. Det har vært viktig for meg når jeg ser tilbake på oppveksten min, og jeg ser viktigheten av flere generasjoner i samme rom, sier hun.
Etter bruddet med Kinki-kirken i 2014, måtte Knut Ola Topland og Frikirkens øvrige utsendinger til Japan ta en runde med seg selv og med Gud. De opplevde Guds ledelse til en storby, og dannelsen av nye og mindre fellesskap. - Huskirker i Japan er ikke noe nytt, men det er mye kirkekultur som skal avlæres når du er ute av kirkerommet og skal inn i en husmenighet, sier Topland. Japan er det fjerde raskest synkende land i verden til å nås med, eller til å kjenne, evangeliet. - Så nøkkelen er familien. Derfor er det veldig naturlig å tenke at det er dit vi skal gå. Det må begynne i familien, det er der vi skal være og er kalt til å tjene, sier Knut Ola Topland.