I sitt oktobermøte vedtok synodestyret å avvikle Budbæreren i løpet av første halvår 2020. - Jeg ville anbefalt å utvikle og ikke avvikle bladet, sier ansvarlig redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.
I synodestyrets protokoll fra møtet 18.-19. oktober, er følgende vedtak gjort i sak 148/2017-2021 – om kommunikasjonsplattformer i Frikirken:
1. Frikirkens informasjons-/kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse.
2. Budbæreren avvikles i sin nåværende form i løpet av første halvår 2020.
3. Synodestyret ber daglig leder og synodeformann ivareta nødvendige prosesser for denne endringen og videre strategi, herunder vurdering av redaktøransvaret.
4. Til synodestyremøtet i desember utarbeider administrasjonen et notat som redegjør for konsekvensene av nedleggelsen av Budbæreren, dvs. utfordringer det kan medføre og muligheter det åpner for.
5. En ekstern ressursperson inviteres til synodestyremøtet i desember for å komme med innspill til kommunikasjonsstrategi for Frikirken. Lederteamet deltar i denne sekvensen.
Ny kommunikasjonsstrategi
Ifølge synodens nestformann, Anne Mari Schiager Topland, er synodestyrets anliggende ved å avvikle Budbæreren ønsket om å nå bredere ut gjennom å etablere en kommunikasjonsplattform med delbart og gratis innhold.
– Innholdet er for viktig for kirkesamfunnet til at det kun er en smal abonnentgruppe som får lese, sier Schiager Topland.
– Hvilke kriterier er lagt til grunn for vedtaket om å avvikle Budbæreren?
- Ressursbruk for kommunikasjon i kirkesamfunnet. Jeg ønsker å presisere at det er kanalen og ikke innholdet synodestyret vil endre ved dette vedtaket, sier hun.
– Vurderte synodestyret i denne prosessen om det kunne være et alternativ å videreutvikle Budbæreren, heller enn å avvikle?
– Vi ser at det vanskeliggjør å tenke helt nytt. Jeg har tiltro til at AKS-teamet (Administrasjon, kommunikasjon og service, red.anm.) og leder Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek nå kan legge en ny kommunikasjonsstrategi friløst fra abonnementssegmentet, sier Schiager Topland.
– Synodestyret ber i vedtaket daglig leder og synodeformann «ivareta nødvendige prosesser for denne endringen og videre strategi, herunder vurdering av redaktøransvaret». Er det et poeng for synodestyret å fjerne redaktørplakaten?
– Slik jeg ser det har redaktørplakaten vært knyttet til Budbæreren, og når vi nå vil prioritere andre kommunikasjonskanaler, er det naturlig å vurdere om vi skal beholde redaktørplakaten, sier Schiager Topland.
– Administrasjonen ved Frikirkens hovedkontor blir i vedtaket bedt om «til synodestyremøtet i desember, å utarbeide et notat som redegjør for konsekvensene av nedleggelsen av Budbæreren, det vil si utfordringer det kan medføre og muligheter det åpner for». Burde ikke en slik konsekvensanalyse bli gjort i forkant, som del av vurderingsgrunnlaget før et vedtak?
– Det haster med kommunikasjonskanaler som binder kirkesamfunnet sammen, som er kjapt og delbart, sier Schiager Topland.
Utvikle, ikke avvikle
Ansvarlig redaktør i Budbæreren, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek, mener bladet heller burde utvikles.
– Jeg ville anbefalt å utvikle, ikke avvikle, bladet. Budbæreren er en merkevare jeg ville tatt vare på, om i en annen form, sier Bjørgsvik Wiecek.
Redaktøren var for øvrig ikke til stede i synodestyremøtet hvor saken ble debattert og vedtatt.
– I dag når Budbæreren i underkant av halvparten av alle medlemmene i fullt medlemskap. Det er ikke lite. Vi bør tenke oss godt om, før vi avvikler en kanal som når så bredt ut, sier Bjørgsvik Wiecek.
– Synodestyret legger til grunn i sitt vedtak om å avvikle heller enn å videreutvikle Budbæreren, at det vanskeliggjør å tenke helt nytt. Hvilke tanker gjør du deg om det?
– Jeg deler synodestyrets intensjon om å nå alle medlemmer. I dag når Budbæreren i underkant av halvparten av alle medlemmene i «medlemskap med stemmerett». Det er ikke lite. Vi bør tenke oss godt om, før vi avvikler en kanal som når så bredt ut, sier Bjørgsvik Wiecek.
– Innen Fagpressen, hvor Budbæreren har vært medlem, er det mange som har såkalte medlemsblader til alle medlemmer, med ansvarlig redaktør med redaktørplakat. Teoretisk sett kunne man ha valgt den løsningen, og det ville vært min anbefaling. Men nå må vi forholde oss til vedtaket og ser etter muligheter, sier Bjørgsvik Wiecek.
– Administrasjonen ved Frikirkens hovedkontor blir i vedtaket bedt om, «til synodestyremøtet i desember, å utarbeide et notat som redegjør for konsekvensene av nedleggelsen av Budbæreren, det vil si utfordringer det kan medføre og muligheter det åpner for». Hva er din kommentar til det?
– Jeg ønsker ikke å kommentere det nå. Vi i staben jobber på spreng med dette. Og jeg vil gjerne invitere lesere og alle interesserte Frikirkefolk til å gi oss innspill på dette punktet i vedtaket, sier Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.
– Administrasjonen ved Frikirkens hovedkontor blir i vedtaket bedt om, «til synodestyremøtet i desember, å utarbeide et notat som redegjør for konsekvensene av nedleggelsen av Budbæreren, det vil si utfordringer det kan medføre og muligheter det åpner for». Hva er din kommentar til det?
– Jeg ønsker ikke å kommentere det nå. Vi i staben jobber på spreng med dette nå. Og jeg vil gjerne invitere lesere og alle interesserte Frikirkefolk til å gi meg innspill på dette punktet i vedtaket, sier Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.
- Haster med en endring
Synodeformann Jarle Skullerud sier til Budbæreren at synodestyret ser behov for en endring for å nå en bredere målgruppe, og at grunnen til å avvikle Budbæreren handler om ressursbruk og en erkjennelse av at man ikke når godt nok ut.
– Synodestyret ber i vedtaket daglig leder og synodeformann «ivareta nødvendige prosesser for denne endringen og videre strategi, herunder vurdering av redaktøransvaret». Er det et poeng for synodestyret å fjerne redaktørplakaten?
– Det er et poeng at vi må bruke de ressursene vi har til kommunikasjon på best mulig måte. Vi mener det er naturlig å vurdere redaktøransvaret når vi skal avvikle Budbæreren i dagens format.
– Administrasjonen ved Frikirkens hovedkontor blir i vedtaket bedt om, «til synodestyremøtet i desember, å utarbeide et notat som redegjør for konsekvensene av nedleggelsen av Budbæreren, dvs. utfordringer det kan medføre og muligheter det åpner for». Burde ikke en slik konsekvensanalyse bli gjort i forkant, som del av vurderingsgrunnlaget før et vedtak?
– Synodestyret er trygg på at det er rett å legge ned Budbæreren i nåværende format. Vi mener at det haster med en endring som hjelper oss til å nå en bredere målgruppe, inkludert unge voksne. Vi har ikke råd til å ikke nå ut til en stor og voksende gruppe i vårt kirkesamfunn.
– I intervju med avisen Dagen den 13.11 er du sitert på at "synodestyret så langt har sagt at de som kirkesamfunn opplever at de har for få ressurser til å drive en selvstendig avis. Samtidig er det et uttalt behov for å nå ut til enda flere av kirkens egne medlemmer, spesielt de under 40 år". Hva kan du si om prosessen videre, for å møte dette behovet ?
– Vi ønsker et tett samarbeid med kommunikasjonsteamet og daglig leder på hovedkontoret, for å finne den beste veien fremover. Det er allerede gjort et viktig arbeid fra en arbeidsgruppe ledet av kommunikasjonsteamets leder. Dette vil være et godt utgangspunkt for videre drøftinger og utvikling av kommunikasjonsarbeidet, sier Jarle Skullerud.
Geir Nordkil fra Bodø menighet var en av synodestyretmedlemmene som før Synoden i 2017 uttalte seg positivt til bladets framtid.
– Hva tenker du skal ivareta den funksjon Budbæreren har hatt, som «lim» i et mangfoldig kirkesamfunn framover?
– Jeg mener fortsatt at det er viktig at vi har en felles informasjonskanal som kan bidra til både informasjon og inspirasjon for hele Frikirken. Så hadde vi en god samtale om dette i styret som endte med det vedtaket som er kjent. Jeg mener at vedtaket gir oss mulighet til å tenke nytt, uten at det betyr at vi skal gi slipp på alt det gamle. Hvordan dette nye skal være er noe vi skal bruke tid på nå, og jeg vil ikke konkludere hvordan det skal bli før vi har begynt dette arbeidet. Men, det er viktig for meg at vi fortsatt kan ha noe som når ut til hele Frikirken med både informasjon og inspirasjon, sier Geir Nordkli.
Tidligere synodestyremedlem Geir Øystein Andersen gikk ut av synodestyret, da han i høst ble tilsynsmann i Østre tilynsområde. Han er også tidligere redaktør av Budbæreren.
– Hva/hvilke kanaler tenker du kan ivareta den funksjon Budbæreren har hatt, som «lim» i et mangfoldig kirkesamfunn framover?
– Jeg mener det kan være klokt fortsatt å bruke papir-formen i en vesentlig grad. Dette kan kombineres med elektroniske kanaler, som kanskje etter hvert vil ta over mer. Jeg tror også at den journalistiske arbeidsmetodikken og en redaktørs redigering bør benyttes for å fortsatt skape et godt produkt, selv om det formelle redaktøransvaret plasseres hos ledelse til Frikirken. Disse tingene kan kombineres med å utvikle en publikasjon – kall den gjerne fortsatt Budbæreren – som strategisk informasjonskanal sammen med kirkesamfunnets ledelse. Gjennom denne kanalen kan det produseres tema- og artikkelstoff, redigert for å fremme Frikirkens oppdrag og mål, sier Geir Øystein Andersen til Budbæreren.
Overrasket over nedleggelse
Misjonsleder Terje Bjørkås er spent på hva nedleggelsen av Budbæreren vil ha å si for informasjonsflyten, særlig for de godt voksne og eldre leserne.
– Jeg er overrasket over nedleggelsen, og hadde vel ikke helt sett at dette skulle komme nå. Jeg opplever Budbæreren som en viktig kanal for dialog og informasjon, og et viktig verktøy for innsamlingsarbeidet. I misjonsteamet erfarer vi at Budbæreren fungerer godt også som misjonsblad, hvor vi både kan formidle nyheter og utfordringer og der utsendingene kan komme til orde med det de har på hjertet, sier Bjørkås.
– Et argument som blir brukt for å avvikle Budbæreren, er at bladet når for få lesere. Hva er din kommentar til det?
– Mitt inntrykk er at vi når bredt, og at vi særlig når en betydelig gruppe som har vært vant til å lese en papirversjon. Vi får mange tilbakemeldinger fra misjonsvenner og forbedere, som etterspør trykt informasjon. Dette er for oss en viktig gruppe støttespillere av misjonsarbeidet, som gir uttrykk for bekymring for at vi i større og større grad forholder oss til nettbasert misjonsinformasjon. Dette er et viktig anliggende når disse vurderingene skal gjøres. En ikke ubetydelig del av misjonens støttespillere er tilsynelatende ikke blant de som innhenter informasjon fra nettet, sier misjonslederen.
– Jeg skulle ønske at synodestyret hadde tatt seg tid til å utrede kostnadene knyttet til et alternativ. Styret sier i sin begrunnelse noe om at de ser et betydelig informasjonsbehov i kirkesamfunnet. Dersom kostnadene til en alternativ kanal er på tilnærmet samme nivå som i dag betyr vedtaket, slik jeg leser det, at man er villig til å gi fra seg abonnementsinntekter uten å ha utredet hvordan det skal erstattes, sier Terje Bjørkås.
Budbæreren har en 136-årig historie som hovedorgan for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, hvis mål har vært å avspeile mangfoldet i Frikirken gjennom misjonsstoff, menighetsreportasjer, presentasjon av medarbeidere og meningsutvekslinger. I dette mangfoldet har Budbæreren vært et lim for kirkesamfunnet. Budbæreren kommer ut cirka hver fjerde uke, med opphold på sommeren. I 2011 fikk bladet sin egen nettside, budbareren.no. Budbæreren er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom Plakat. Mottoet «Sannheten tro i kjærlighet» har vært med helt siden 1883.