Teologisk Fagråd i Frikirken har levert en serie artikler på kronikkplass i papiravisen i Budbæreren. Her er siste bidrag, i anledning reformasjonsjubileet.
Det er mange sitat som er blitt tilskrevet Luther, som han aldri har sagt. Eller ikke kan dokumenteres. Dette er ett av dem, men jeg tenker det er svært sannsynlig at han kan ha uttrykt seg slik. Mange av sitata kommer fra de såkalte bordtalene, som er taler, korte foredrag og prekener han holdt i heimen sin i Wittenberg. Og i det følgende vil jeg løfte fram Luthers anliggende om at kirke, disippelgjøring og kunnskap om Guds rike starter i heimen.
Boken «The Benedict Option, strategy for christians in a post christian nation» av den amerikanske redaktøren og ortodokse kristne, Rod Dreher, har blitt en «snakkis» i USA. Gjennom en samfunnsanalyse og en tilstandsrapport av utviklingen i USA de siste tiår får han et «wake -up call», en vekker, spesielt i forhold til sine egne barn. Han ser at dersom han ikke tar grep vil kanskje troen slik den har blitt overlevert i 2000 år dø ut med hans barn, eller i alle fall bli kraftig utvannet. Han konkluderer med at det er lite som oppmuntrer og leder han mot å leve et radikalt kristent liv i den hverdagen og de innflytelsene han møter i sine omgivelser. Derfor kaller han oss til å vende tilbake til de verdier og det disippellivet som Kristus har kalt oss til. Med forbilde i Benedikt av Nursia, munken fra 500 – tallet som av noen er blitt påstått å ha reddet sivilisasjonen i Vest fra å gå under etter Vest - Romerrikets kollaps. Boken anbefales, og vil både provosere og utfordre.
Parallellen til Luther er hvordan han 500 år før Dreher så hvor sentral familien og undervisningen sto i den kristne opplæring og etterfølgelse. Foruten selve oppgjøret med avviket i sentrale trossannheter, så var kanskje det å oversette Bibelen til tysk i et forståelige og folkelige språk som var hans største gjerning. Bibelen ble ikke bare en bok for de få geistlige, men med trykkekunsten kom også muligheten til at Bibelen kunne leses og forstås av alle. (Selv om Bibelen i seg selv ble for kostbar for vanlige folk.) Men Luther så det også som et profetisk kall å gi barn og voksne tilgang til kunnskap og opplæring i kristen tro, så vel som almen kunnskap. I en preike om å gi barna utdanning og skolegang bruker han Jesu ord «La de små barn komme til meg». Og slik kjempet Martin Luther også for en reformasjon i universiteter og for almen skolegang. For ham hang det å spre evangeliet og almen kunnskap sammen. Barna måtte få mer kunnskap enn bare å kunne utdanne seg for å kunne tjene til livets opphold.
Enda viktigere anså Martin Luther familien og heimen som en institusjon i oppdragelse til evangelisk tro og kristen livsførsel. En familiefar var for ham en pastor og en biskop for dem som bor under samme tak. Så med andre ord; Mitt hjem er også min kirke. Luthers lille katekisme var den tidens trosopplæringsplan. Under hans levetid kom den ut i mer enn 60 utgaver på ulike språk. Den var et viktig skrift både i kirke og hjem for å gi barn og familie gode kristendomskunnskaper og innledning i hva det ville si å leve og følge etter Jesus. Den er fortsatt ikke utdatert!
«Tro i hjemmet» har vært et tema som har gått igjen, og som det har blitt holdt mange kurskvelder om. Det er i aller høyeste grad luthersk. Den forhenværende munken ville nok gjerne vært på plakaten på våre seminarer om det temaet! Disippelgjøring som også har kommet i fokus igjen, er akkurat hva Luther holdt på med. Det å kunne fått en ukes opphold i hjemmet hans, der familien var samlet og de mange studentene som bodde der til enhver tid, ville gitt oss stor inspirasjon til å se på undervisning og disippelopplæring som noe av det viktigste vi kan bedrive med. De mange bordtalene som er nedskrevet, der Luther holder sine prekener for mette mager etter måltidet, gir god konkret og til dels også humoristiske innspill på hva en disippels og kristens liv og holdninger bør være.
Rod Dreher er ikke luthersk. Men i hans bok «The Benedict Option» får han oss til å se bakover i historien og fornyes i det som Luther opplevde som et profetisk kall; å dyktiggjøre barn og familier til å leve ut disippellivet. Dreher sender også i sin bok et profetisk kall til vår tid; det haster med å formidle troen og evangeliet til den neste generasjon. Og ikke minst; det vil koste. Sekulariseringa i Vest har gitt trangere kår til evangelisk kristendom, og Rod Dreher åpner øynene våre slik at familien, barna, og den kommende generasjon blir utfordret til å leve radikalt for Guds rikes skyld. Om det har betydning; i god luthersk ånd.
Mitt hjem er også min kirke. Dersom ikke vi oppretter og bygger hjemmene som den første og viktigste plassen for Guds rikes utbredelse og verdier, vil vi neppe få alt det andre i tillegg til det.. Jeg tror Luther ville sagt til oss i dag; det er på tide å leve radikalt. Det betyr: tilbake til røttene, og hente fram det som er Kirkens klassiske lære, de grunnleggende trossannheter. Det var det Luther peikte på, og som Rod Dreher ser i retning av. Utfordringen er kanskje ekstra stor i møte med etiske og moralske spørsmål der grensene stadig flyttes og nytolkes og beveger seg vekk fra det som de historiske kirkesamfunnene enes om. Her kunne vi trukket fram flere eksempel. Det kan være nok å nevne synet på kjønn og familiestrukturer, men også det store vakuumet som mediesamfunnet etterlater seg i forhold til identitet, egenverdi og livsmening. Om dette har vi mye å si, for å sitere Skriften, men artikkelen strekker ikke til. Men la oss bygge hjemmet og våge å stå annerledes, for vi må fortsatt hente våre grunnleggende holdninger og verdier fra Bibelen og Jesu radikale kall til etterfølgelse. Det må fortsatt være grunnboka for oss.
Tenk om vi som kirkesamfunn kunne bli kjent for det: Et folk som lever radikalt, som de første kristne. Gud hjelpe oss til det!
Av Jan Løkkeborg, på vegne av Teologisk Fagråd.
Kilder: «The Benedict Option» av Rod Dreher, Sentinel, 2017. «Martin Luther», Heinz Schilling, Vårt Land forlag, 2016.