Kun til «innvortes» bruk ..?

Dette handler om en pappa som gjennom deltakelse på sønnens fotballtreninger hadde fått god kontakt med en annen pappa som hadde en sønn på de samme treningene. Eller det kan handle om en mamma som på samme måten gjennom sine barns deltakelser på forskjellige aktiviteter hadde fått god kontakt med en annen mamma. Eller det kan være en ny tilflytter i nabolaget som har fått god kontakt med en av naboene. Eller det kan være mange andre «tilfeldige» kontakter som har blitt knyttet. Og bakgrunnen for denne gode kontakten skyldes i første rekke at en pappa, en mamma eller hvem det skulle være, på en eller annen måte hadde utstrålt noe, gjerne litt forsiktig, som hadde skapt en interesse eller nysgjerrighet. De hadde gitt noen signaler om et fellesskap blant venner som kanskje hørtes litt godt eller interessant ut. De hadde til og med nevnt navnet på den kirka hvor de opplevde dette gode fellesskapet. Og nå ville gjerne denne pappaen, eller mammaen eller naboen eller hvem det nå var, finne ut litt mer om dette de hadde hørt og som hadde gjort dem litt nysgjerrige.

Jo, da. De fant nettsida. Men hvilket inntrykk fikk de av å titte på nettsida for dette fellesskapet de hadde hørt så mye godt om? Eller fikk de noe svar på det de antakelig var interessert i?

De fikk (selvsagt?) bilde av kirka og kanskje mange automatiske fremvisninger av diverse «glansbilder» med en slags relasjon til denne menigheten? En kanskje litt moderne presentasjon av en noe svulstig visjon? Om den er spesielt interessant og forståelig for de som nå ser den, er kanskje ikke like selvsagt. Det fins program for kommende aktiviteter, mer eller mindre dominerende presentert. Med korte stikkord om opplegg og aktiviteter for diverse aldersgrupper. Dessuten, kanskje rimelig fremtredende, muligheten for å støtte denne menigheten økonomisk? Er du så «uheldig» at du søker informasjon via mobilen, er det bare å begynne å bla, bla, bla ...

Men fikk disse interesserte noe inntrykk av hva som egentlig skjer i denne menigheten? Ikke bare korte oppslag om det som skal skje, men det som vitterlig har skjedd. Noe mer eller nærmere om disse menneskene hvor fellesskapet skulle være så bra? Hvilket inntrykk får fremmede, skal vi kanskje tillate oss å si søkende, av denne menigheten og folkene som ferdes der?

Nærmest trist er det da å konstatere at det nye nettsideopplegget som nå tilbys fra sentralt hold til menighetene i vår kirke, i betydelig grad legger til rette for nettopp en nettsideløsning helt i samsvar med det som er beskrevet ovenfor. Heller ikke ulikt mange andre menigheters nettløsninger utenfor Frikirken, uten at det bør være noen trøst. Det er slik moderne nettsider skal være nå, vil sikkert noen mene.

Kanskje det da er på tide å stille det viktige spørsmålet: Hvem er egentlig menighetens nettside for? Hvem er målgruppa?

Om du er fornøyd med din menighets nettside og vil mene at slik bør menigheters nettsider absolutt se ut, trenger du for så vidt ikke å lese lenger. For selv om jeg absolutt ikke har vært innom alle nettsider for menighetene i vår kirke, vil jeg bestemt hevde at inntrykket klart er at nettsidene så utvilsomt er temmelig interne, ja, kun til «innvortes» bruk vil jeg mene. Med tidvis svulstige visjoner i det som må falle innenfor det vi må kalle «kanans språk». Og gjerne en føljetong av store glansbilder over nettsida mer eller mindre relevant mot menigheten. Da vil jeg slett ikke snakke om selv åpne Facebook-sider og Instagram! Om de er interessante for deg, er du utvilsomt blant de «innenfor». Det er fristende å låne ord fra Jakob (3.10b): «Slik må det ikke være, mine søsken!» Eller hvorfor skal ikke også våre menigheters nettsider tydeligere ha preg av vårt store oppdrag? Eller som Jesus selv sier: «... jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt» (Joh. 15.16). Med andre ord; burde ikke våre nettsider nettopp kunne være et kikkhol inn i våre menigheter – eller vi tenke at våre nettsider i betydelig grad burde være vårt ansikt utad? Når dessuten menighetsblad som tidligere ble delt ut i menigheters nærområder, i stor grad har forsvunnet?

Da hører jeg fra flere: Dette har ikke vår menighet ressurser til! Og vel er det forskjell på menigheter både i størrelse og ressurser, jeg forstår det. Likevel kjøper jeg ikke uten videre den «unnskyldningen». Hva er gjort eller hva gjøres rundt om i menighetene med tanke på å utfordre og oppfordre til en tjeneste nettopp på dette området? Antakelig har det vært altfor mye fokus og tanke på alt det tekniske som noen mener må til. Men det er i hovedsak ikke det det handler om. Det som trengs, er skrivevillige rundt om i menighetene. Og jeg tror de fins – om de bare får litt hjelp. En/noen få tar seg av det tekniske, ellers trengs det skrivevillige. Og ungdommen i dag får i alle fall langt mer hjelp og undervisning i skolen, enn for få år tilbake. Enn om ressursene vi i dag har sentralt i Budbæreren kunne bidra med kurs og veiledning her? Gjerne med samlinger for flere menigheter rundt om i landet? Som virkelig kunne bidra til å fortelle for våre naboer, venner og kolleger hva som skjer rundt om i Frikirkens menigheter. Når vi gjennom kontakt med en smule frimodighet og stolthet kunne vise til menighetens nettside?

Kanskje snarere avisers nettsider burde være en mal for våre nettsider som på en langt bedre måte kunne fortelle interesserte, ja, sågar søkende mennesker, hva som skjer i den kirka de daglig går forbi eller noen har fortalt dem om? Et åpent kikkhol inn i det flotte fellesskapet vi opplever, vi som har vår tilhørighet der. Som kanskje kan føre til at de tør å nærme seg kirka eller noen mennesker der? Det er vel tross alt det vi ønsker? Hvor ei bevisst nettside slett ikke er hele løsningen, men kan være et viktig bidrag?