-Etter at et enstemmig utvalg hadde lagt fram en innstilling til synodestyret om ny lokal styringsstruktur, og synodestyret hadde gått inn for dette, har man nå kommet med et revidert forslag. Det nye forslaget er i på mange måter en total tilbaketrekning av det opprinnelige forslaget. Hvorfor lytter man ikke til menigheter som har gode erfaringer med en mer fleksibel styringsstruktur? I stedet vil man stikke kjepper i hjulene for dette ved innføring av nytt reglement, skriver Per Eriksen, pastor i Fredrikstad.
Etter at et enstemmig utvalg hadde lagt fram en innstilling til synodestyret om ny lokal styringsstruktur, og synodestyret hadde gått inn for dette, har man nå kommet med et revidert forslag på bakgrunn fra innspill fra en del lokale menigheter. Det nye forslaget er i på mange måter en total tilbaketrekning av det opprinnelige forslaget. Man sitter igjen med en struktur som ikke løser noen problemer for lokalmenighetene, men vil føre til at mange menigheter fortsatt vil velge sine alternative måter å organisere ledelsen på, mer eller mindre på grensen til reglementets formuleringer.
Saken er at mange menigheter har nesten like vanskelig for å rekruttere diakoner som eldste. Dessuten er det mange medlemmer med lederegenskaper som ikke identifiserer seg med diakontjenesten. Å gjøre eldsteråd + diakonråd til menighetens styre blir derfor å sementere en ordning som ikke fungerer i mange menigheter, og som ikke fanger opp de personene man ønsker å ha inn i et menighetsstyre.
Hvorfor lytter man ikke til menigheter som har gode erfaringer med en mer fleksibel styringsstruktur? I stedet vil man stikke kjepper i hjulene for dette ved innføring av nytt reglement.
I det opprinnelige forslaget var det også et poeng at diakonien skulle frigjøres til å jobbe mer målrettet mot menighetens omsorgsoppgaver, mens de eldste kunne jobbe mer målrettet med sjelesorg og åndelig ledelse. Det var full åpenhet for at de eldste fortsatt var med i et menighetsstyre, der det både var tradisjonsbærere over lang tid (eldste) og mennesker som ble valgt inn for kortere tidsperioder og kunne representere et mer dynamisk element.
I det nye forslaget settes eldsteråd og diakoniråd på lik linje. Det vil oppleves veldig problematisk. De fleste i diakonatet er ikke der for å ha ledelsesoppgave i menigheten. De har ofte mer praktiske gaver. Forslaget vil gjøre rekrutteringen enda vanskeligere.
Derfor kommer jeg til å foreslå at hele saken droppes på årets synodemøte, og at den heller får tid til å modne seg videre. Å gjøre et vedtak som virker sementerende, i stedet for å åpne nye mulighetsrom, er det siste vi har bruk for.
Per Eriksen
Fredrikstad