– Synoden gjorde et viktig og riktig vedtak

Kommunikasjonsleder Anne-Kristine B. Wiecek i Den Evangelisk Lutherske Frikirke blir redaktør for det nye magasinet trossamfunnet skal gi ut. Hun svarer her på spørsmål som er stilt gjennom Kristelig Pressekontors dekning av saken, særlig fra eks-redaktør Per Eriksen. (se egen sak)

  – Synoden gjorde i juni i fjor et viktig og riktig vedtak ved å presisere betydningen av redaktørplakaten. De presseetiske prinsippene og rollen «uavhengig redaktør» har mangeårig historie og sterk legitimitet i Frikirken. Menighetene ga et viktig signal gjennom sitt vedtak i juni. Jeg er svært glad for at vi har fått dette på plass igjen, sier Bjørgsvik Wiecek.

Nå forberedes et helt nytt papirmagasin i kirkesamfunnet, og Eriksen etterlyser en tenkning der publikasjonen ses i sammenheng med hvordan man tenker kirke.  Synodestyret vedtok i 2019 at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse». Det skurrer i Eriksens ører. Han vil ikke at det nye bladet skal være ledelsens organ, men drives på abonnentenes og kirkemedlemmenes premisser. 

- Jeg følger Eriksen i dette og kan betrygge han og andre om at vi er enig om hva det presseetiske prinsippet om "uavhengig redaktør" betyr. Redaktørplakaten gir legitimitet til de lokale stemmene. Hele mangfoldet i kirkesamfunnet skal få speiles og bli synlig: lekfolk, ordinerte, kvinner, menn, unge og eldre. Dette var en selvfølge i Budbærenes historie og dette tar vi med oss i det nye konseptet, sier redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek. 

– På min måte

- Som man sier i Fagpressen: Vår kontrakt er med leseren. Leseren kan være en helt nytt Frikirkemedlem, men det kan også være en frivillig som har mange tillitsverv og etterhvert havner i et synodestyre. Hun er fortsatt en demokratisk folkevalgt og fortjener å bli lytta til. Det er ikke slik at såfort man får et verv, representerer man ikke lengre "grasrota". Vi må huske at selv et styre er valgt ut fra tillit, dette er en del av demokratiet. Men igjen; dette skal ikke være et talerør for styret. Men de to synodeformennene skal også ha sin "spalte" i bladet, slik tilsynsmennene hadde en spalte helt fra fra Eriksens tid.

Når alt dette er sagt, presiserer hun at enhver redaktør må få frihet til å forme sin egen rolle. Bjørgsvik Wiecek har lenge mottatt "råd og formaninger":

  – I 2006 ble jeg som første kvinne ansatt som ansvarlig redaktør for Budbæreren. Det var en "nyhet" i Frikirken og flere har vært "på vakt". Jeg har opp igjennom årene registrert at flere ønsker å gi meg råd om hvordan uavhengigheten skal praktiseres. Dette er ikke noe nytt. Flere har gitt velmenende råd som tyder på at de mener å ha fasiten på hvordan rollen som uavhengig redaktør skal utøves i Frikirken. Man kan bli litt i stuss om det er ment som støttemarkering eller kritikk. Med all respekt å melde, jeg har som første kvinnelige redaktør i Frikirken gjort det på min måte, og vil ikke være en kopi av mine mannlige forgjengere. Jeg gleder meg til å gründe et nytt magasin for Frikirken, og vi er godt i gang.

– Viktige presiseringer

Videre slutter hun seg til innspillene fra Gudmund Noddeland Myhren, som er en av dem som sto bak forslaget om et nytt papirmagasin, samt fra de to tidligere redaktørene Geir Øystein Andersen og Per Eriksen:

 – Andersen, Myhren og Eriksen kommer med viktige presiseringer. Jeg har bekledd rollen som uavhengig redaktør av bladet Budbæreren, som ble «nedlagt i nåværende form» i 2019. Hvor har en uavhengig redaktør sin lojalitet, hvem vil «bruke» redaktøren, hvor tett er man i realiteten på ledelsen? Dette er ikke nye spørsmål for oss. Dette er dilemma hele Fagpressen har. Som organ for en kirke eller «Jakt og Fiske», har man en tydelig eier som har sin agenda som utgiver. Både i Budbæreren og nå i det nye magasinet, vil jeg få fram hele mangfoldet i kirken vår, uavhengig av maktposisjon, kjønn og alder, sier Wiecek. 

Savner papirutgave

Om det å gi ut et trykt blad, sier redaktøren:

  – Vi opplever at folk savner at Frikirken kommer «hjem» til dem, slik et papirmagasin kan. Det kan de få tilbake nå. Jeg er dedikert til å speile hele mangfoldet i Frikirken. Det ser vi nå på vår debattside. Jeg tror ikke [eks-redaktør Per] Eriksen har rett i at folk ikke leser nettdebatten. Vi har svært høye lesertall. Min rolle som redaktør er å forsvare den enkeltes rett til å ytre seg, uavhengig av standpunkt. «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». Denne setningen, som tillegges Voltaire, formulerer selve kjernen i forsvaret av ytringer. Samtidig ser vi at rommet for ytringer er blitt hardere. Janne Haaland Matlary sa nylig til lokalavisen Lindesnes: «Demokratiet har som hederstegn å tåle uenighet og at partene likevel respekterer hverandre. Nå er det slik at de som er uenige med deg blir fiender. Det fører til emosjonelle og usaklige debatter, og den sunne diskusjonen hvor man leter etter kompromisser forsvinner.» Idag lar vi debatten leve på Budbærerens gamle nettside, som naturlig nok er under omarbeiding. Vi ønsker å la stemmene få komme til, men ønsker samtidig å være brobyggere, sier Anne-Kristine B. Wiecek.