12.-tospalter-kpk-linda-johannesen
Linda Andernach Johannesen var en av foredragsholderne under Frikirkens arbeidermøte i Stavern. Her under boklanseringen i Filadelfia-kirken i Oslo. (Foto: KPK).

- Slik kan vi holde troen varm

I boken «Hver tid teller» gir Linda Andernach Johannesen tips og praktisk veiledning til hvordan barn og unge kan bevares i troen, i samarbeid mellom hjem og kirke.

Amerikansk statistikk viser nemlig at over halvparten av barn som vokser opp i kristne hjem, ender opp med å miste troen. Samtidig viser den samme forskningen hvorfor de som ikke faller fra, blir bevart. Med dette som utgangspunkt, gikk tidligere barne- og familiepastor i Skien Misjonskirke og nå Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG, Linda Andernach Johannesen i gang med bokprosjektet som hun håper kan være til hjelp for hjem og menighet. - Den amerikanske statistikken viser at mellom seksti og nitti prosent av barn som vokser opp i kristne hjem faller fra. Og vi vet at tendensen er den samme her. Når vi vet at godt over halvparten blir borte, kan vi ikke la være å gjøre noe med det, sier Andernach Johannesen. Under lanseringen av boken «Hver tid teller – når kirken utruster til slitesterk hverdagstro hos barn og unge» i Filadelfia-kirken i Oslo, er hun opptatt av å formidle hva vi som menigheter og familier kan gjøre for å snu denne tendensen. - Forskningen viser at de som blir bevart i troen har sett og erfart den levende troen i hverdagen, understreker hun.

Levende tro-plan

- Da jeg var tenåring, var jeg en del av verdens beste ungdomsmiljø. Jeg sang i kor, vi hadde store konserter, vi holdt vitnesbyrd og vi ba. Så gikk årene, koret ble nedlagt og de fleste av oss fikk et annet fokus, minnes forfatteren. Mange av de som var aktive skled nesten umerkelig ut og bort fra miljøet. Hvor ble de av? Kunne vi ha gjort noe for å holde troen deres levende og varm? Hva kunne dette i så fall ha vært, og hvem skulle hatt ansvar for det? Dette er problemstillinger hun reflekterer over i boken. Da hun satt i barne- og familierådet i Skien Misjonskirke, opplevde hun at alle de andre i rådet hadde lignende historier. Hva gjør vi? Hvordan tar vi tak, tenkte de. - Vi var litt famlende i starten. Så på psykososiale utviklingstrekk, sosialiseringsteorier, og nøstet mye. Etter hvert hadde vi utviklet en plan for hva menighetene kunne gjøre: Hva trenger barna, og når trenger de det? Hvordan kan vi styrke hjemmets og foreldrenes rolle? Disse refleksjonene var utgangspunktet for det som vi endte med å kalle «Levende tro-planen».

Samarbeid

- Bare ti prosent av kristne familier ber jevnlig sammen. Jeg tror ikke det står på viljen. Kanskje oppleves det kleint, man mangler språk for det, og så videre. Det er mange faktorer som spiller inn. Men de nærmeste voksne er viktige. Vi ser at skolearbeidet går lettere når foreldrene snakker vel om faget og læreren, på samme måte er det med den kristne troen og kirken, sier forfatteren. «Levende tro-planen» setter fokus på hjemmet, og hvordan kirken kan utfordre hjemmet til å fokusere slik at det blir en dynamisk prosess, forteller hun. - Da vi først begynte å jobbe med planen, og testet den ut i egen menighet, hadde vi bønnesamlinger med små barn og deres foreldre. Vi lærte å be sammen, og opplevde at planen ble et viktig og konkret startpunkt, sier forfatteren.

Mobil tro

Kort oppsummert er planen en verktøykasse og en veiledning for å holde troen varm i hverdagen, og den er delt inn i tre punkter: Mobil tro. Målet med det hele er en tro som blir med på flyttelasset, uavhengig av omstendighetene. Disippelfokus. Et hjerte som slår og holder troen i livet. Som faste pulsslag går bibellesning, bønnefellesskap og lovsang inn i en jevn og daglig rytme. Levende tro-briller. Kunnskap om hva som skal sørge for at den unge får en mobil tro, og vil være med og bidra. Andernach Johannesen tenkte først at hun skrev for pastorer og menighetsledere i boken, men skjønte underveis at hun skrev like mye til foreldre og for alle som ønsker at de kommende generasjonene skal ta dette til hjertet sitt. - Så den er bredere enn jeg først trodde.