Håkon Valen-Sendstad er en av flere som har sendt Budbæreren debattinnlegg om homofilsaken og Frikirkens framtid. Vi gjør oppmerksom på at det er mulig å kommentere på innleggene, men at man ikke kan gjøre dette anonymt.
På Frikirkens arbeidermøte i januar 2016 var jeg på en forelesning av Per Eriksen. Et av Eriksens anliggende var å understreke at vår kultur er så forandret fra tidligere(fra skyld kultur til skam kultur), at tradisjonell synd og nåde(lov/evangelium) forkynnelse ikke lenger fungerer. Eriksen mener at «hvis det går an(å forkynne synd og nåde) på vanlige gudstjenester i menigheten din har du et problem». Videre sa han at «Lov og evangelium forkynnelse er umulig i de fleste sammenhenger i dag», og det er viktigere å snakke «om inkludering enn om omvendelse».
Det har undret meg at et slikt foredrag kan bli holdt uten reaksjoner, for Eriksens gjør om på Bibelens forståelse av forkynnelsen og dens sikte. Jesus knytter omvendelsen tett til troen(Mark.1,15). I Luk.13 advarer Jesus på det sterkeste mot ikke å omvende seg. Omvendelsen(syndserkjennelsen) er viktig for å kunne tro og forstå evangeliet om Jesus som har gitt sitt liv for våre synder(2Kor.3,16). Da trenger vi å høre både lov og evangelium.
Å tale om Guds lov (budene og Guds vrede over synden) kan oppleves ubehagelig. Jesus sier det så sterkt som at verden hater han fordi han «vitner om at deres gjerninger er onde»(Joh.7,7). Det er viktig at forkynnelsen alltid virker til ransakelse av våre hjerter så vi lever i sann omvendelse til Jesus. Det vitner også David om i Salme 139,23.
I vår tid er forkynnelsen ofte opptatt av å psykologisere, grave i egne åndelige opplevelser og følelser, og bekrefte dem. Man er opptatt av våre egne tanker om Gud istedenfor å høre hva Guds tanker er om oss.
I forlengelsen av forelesningen ble det en samtale. Eriksen sa da at Frikirken må ta opp Homofilispørsmålet på ny. Nå har Eriksen selv tatt initiativet til det ved å skrive en utredning om at han tok feil for 30 år siden. Denne utredningen har en klar sammenheng med Eriksens syn på forkynnelsen. Utredningen er ikke publisert for hele Frikirken, men jeg har vært i kontakt med Eriksen og fått lov til å sitere ham på det han har skrevet.
Per Eriksen ønsker å gi en bibelsk utleggelse av hvorfor homofile nå bør få leve ut sin kjærlighet og at vi må vende om fra vårt tradisjonelle syn. Men Eriksens argumentasjon minner lite om en utleggelse av Guds ord. Det er en bruk av tekster der han leser sine egne tanker inn i tekster som handler om noe helt annet enn hva han bruker dem til.
I sitt første argument begrunner han Paulus’ avvisning med at historiske kilder viser at homoseksuelle forbindelser den gang ofte hadde et aspekt av utnyttelse, der en eldre mann hadde et forhold til en yngre gutt. Han mener at det antagelig var dette Paulus hadde i tankene da han skrev dette, og derfor hans sterke ordbruk.
At Paulus har visst om dette, er godt mulig. Men å bruke det som en nøkkel til å forstå hva han sier, blir å lese inn i teksten noe som det ikke er grunnlag for. Bibelen lærer oss, at skal vi tolke det Paulus sier, m.a.o. Guds ord(1Tess.2,13), må vi gå til Skriften selv. Paulus har lært oss at «Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til» (1Kor.2,13). Skriften selv må utdype og forklare det som står. Det er det som ligger i begrepet «Skriften alene».
Argumentet hans er også i konflikt med hva Paulus sier i Rom.1,18ff. Der beskriver Paulus både kvinner og menn som har forlatt det naturlige samliv og hengitt seg til det unaturlige. De fulgte sitt hjertes lyster. Det store alvoret i det Paulus sier, er at dette er en følge av at vi mennesker har byttet ut Guds sannhet med løgn. Gud har overlatt oss til vår egen sviktende dømmekraft fordi vi har æret og dyrker det skapte i stedet for skaperen. Ja, vi roser til og med dem som gjør det, sier Paulus(Rom.1,32). Dette er ord inn i vår egen tid.
I sitt andre argument sier han at han fikk en aha opplevelse når han så på Jesu forhold til sabbaten. Jesus brøt reglene for sabbaten fordi det noen ganger var til beste for menneskene. For Eriksen blir dette « parallelt til spørsmålet knyttet til samliv og homoseksualitet. Gud har gitt en god skaperordning som handler om samliv, familie og barn. Denne er knyttet til heteroseksualitet. Men alt lar seg ikke tilpasse dette mønsteret. Og da må hensynet til menneskenes beste veie tyngst. Reglene må vike plassen for kjærligheten».
Å sammenligne hva Jesus gjør på sabbaten med homoseksuelle handlinger er igjen å bruke tekster ute av sin sammenheng. Som med alle andre Guds bud henvender Jesus seg til hjertene våre og ikke til de ytre handlingene (lovgjerninger) som fariseerne var opptatt av. Jesus viste hva det betød å hellig-holde hviledagen og ikke hvile-holde helligdagen som jødene var mest opptatt av(Mark.3,4). Han brøt aldri det tredje bud, kun de menneskelagede budene.
I motsetning er homofilt samliv synd mot det 6.bud og er ikke et menneskebud. Det er aldri opphevet(Matt.5,17), tvert imot utdypet i Bergprekenen(Matt.5,27f). Eriksen sier at Jesus ikke talte om homofili. Det er ikke riktig, for han har talt ved sine apostler. Jesus sier at «Den som hører dere, hører meg»(Luk.10,16).
Eriksen. sier «Reglene må vike plassen for kjærligheten». Men Eriksen snur alt på hodet og taler stikk motsatt av hva Skriften sier. Bibelen sier at kjærligheten er oppfyllelsen av loven(Rom.13,10). Det har Jesus lært oss. Eriksen skaper en motsetning mellom Guds bud og kjærligheten fordi han ikke vil bøye seg for Guds bud. Sannheten er at det Eriksen(og verden) kaller kjærlighet, kaller Guds ord for skammelig lidenskaper (Rom.1,26).
Budene er hellige, rette og gode(Rom.7,12) Jesus opphevet ingen bud, men han oppfylte dem. For oss har de et sikte, og det er å åpenbare vår synd og skyld overfor Gud (Rom.7,7). Det kan være ubehagelig for oss. Jesus sier selv at vi vil ikke komme til lyset for at våre onde gjerninger ikke skal bli avslørt (Joh.3,20)
Det er ikke budet det er noe galt med, men det er synden i våre liv som bedrar oss, sier Paulus(Rom.7,11). Hvis vi ikke taler sant om synden vil vi heller ikke kunne leve i sannhet.
I det tredje argumentet trekker han frem det som nok har vært det vanskeligste for mange å stå imot. Han sier: «Det er uforståelig for mange hvordan kristne mennesker som skal representere nestekjærlighet og medmenneskelighet, kan fordømme homoseksuelles kjærlighet…Holdningen til homoseksualitet blir dermed et anstøt som blir en hindring for evangeliet».
Vi er uten nestekjærlighet, vi er dømmende og hindrer til og med evangeliet. Hvem kan stå imot slike anklager? At de homofile opplever dette smertefullt og utfordrende er det ingen som vil betvile. Kanskje er det vanskeligere enn noen gang i vår seksualiserte kultur der vår identitet knyttes til vår legning. Men det er ikke vår legning som er vår identitet, men det er Jesus. Ved troen på ham har vi fått det sanne Guds bildet tilbake. «For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde»(Kol.3,9)
Å følge Jesus kan være vanskelig for oss. Jesus sier selv at den som vil følge meg må ta sitt kors opp hver dag og fornekte seg selv(Luk.9,23.). Det er ikke mulig å være hans disippel uten å oppleve en kamp. Å leve med Jesus er ikke å realisere seg selv, alle sine drømmer, ønsker og begjær. Tvert imot kan det oppleves motsatt. Selv om vi vet at Jesus seiret over synden og vi er rettferdige og rene ved troen på ham, så er vårt gamle menneske intakt og vil alltid ønske og begjære noe annet enn hva DHÅ vil som bor i oss(Gal.5,17).
Det vitner også Paulus om med sitt liv. Han vant aldri noen seier over synden så han ble fri. Tvert imot kan vi lese om en kamp mot synden som er meget smertefull. Han forteller at Gud har gitt ham en torn i kjødet, en satans engel som slår ham for at han ikke skal bli hovmodig(2Kor.12). Gud bruker harde virkemidler for at synden ikke skal få makten over han.
«Prøv åndene om de er av Gud», sier Johannes(1.Joh.4,1). Vi er ikke satt til å dømme noens tro eller liv, men vi er satt til å prøve åndene i det som sies. Det som Eriksen sier er ikke av Herrens Ånd, for det er i strid med det som Guds Ånd lærer oss, og Guds rike er ikke strid med seg selv. P.E. tilpasser Guds bud etter tidsånden for i hans øyne bør Guds bud tydeligvis harmonisere med verdens moralske oppfatning.
Jeg har vært i Frikirken i 15 år og har en stor kjærlighet til Frikirken. Jeg skal nå slutte fordi jeg begynner som prest i DELK. Men jeg er bekymret for det som nå vokser frem i Frikirken. Man merker en resignasjon hos mange og det virker som mange ikke orker å stå imot lenger. Man finner gjerne unnskyldninger for ikke å ta i dette spørsmålet. Man er jo enig om det viktigste vil man si. Men det er ikke riktig, for dette er et nytt evangelium.
Jeg ønsker med dette innlegg bare å minne om hva Guds ord sier. Må Gud gi alle hyrder og tilsynsmenn i Frikirken mot og visdom til å være sannheten tro i kjærlighet og holde fast på hva Guds Ord lærer oss.
Håkon Valen-Sendstad