Synodestyret foreslår for Synoden 2014 å forenkle Frikirkens økonomiske ordninger. Ved å flytte statstilskuddet fra presbyteriene til et fordelingsutvalg, håper Synodestyret å få til en mer helhetlig forvaltning av felles midler i kirkesamfunnet. Tilsynsmann i Nordre presbyterium, Bjørn Roger Stien, er skeptisk til forslaget og frykter at situasjonen blir vanskeligere for små menigheter i distriktene hvis statstilskuddet fjernes fra presbyteriene.
Gjennom dagens ordning mottar presbyteriestyrene statsmidler til utdeling i egne presbyterier. I forslaget som Synodestyret har sendt ut til menighetsbehandling, vil denne funksjonen overtas av et nytt fordelingsutvalg. Statsmidlene, samt midler fra salget av Kongsveien 82, settes i et felles utviklingsfond. I retningslinjene for utviklingsfondet heter det blant annet at «midlene kan brukes som støtte til lønnsmidler for menigheter som ikke selv klarer å lønne pastor i stor nok stilling i forhold til menighetens behov», og midler kan bevilges for flere år. Fordelingsutvalget vil stå for tildeling av midler etter søknad fra menighetene, som gis anledning til å søke om midler to ganger i året. Foruten en valgt representant fra styrene i hvert tilsynsområde, skal fordelingsutvalget bestå av synodens to tilsynsmenn, daglig leder på Frikirketorget og daglig leder i FriBU. Presbyteriestyrene får dermed ikke lenger midler til utdeling alene, men blir med i et fordelingsutvalg som forvalter kirkesamfunnets felles ressurser. - Det positive i forslaget fra Synodestyret er at det kan forenkle en del ting. Men det som uroer oss, er at et av de viktigste verktøyene vi har for å hjelpe menighetene fratas oss ved å fjerne statstilskuddet til presbyteriene, sier tilsynsmann i Nordre tilsynsområde og pastor i Namsos Frikirke, Bjørn Roger Stien til Budbæreren. Han frykter at forslaget fra Synodestyret kan gi uheldige utslag i mindre og økonomisk svake menigheter. Presbyteriestyret i Nordre delte Stiens bekymringer under sitt møte før sommeren. - Selv om det kommer på plass et fordelingsutvalg som skal ivareta menighetenes interesser, tro jeg at store avstander mellom utvalget og presbyteriestyret samt manglende lokal kunnskap vil gjøre situasjonen vanskeligere og mindre forutsigbar for små og økonomisk sårbare menigheter i distriktene, sier han.
- Uforutsigbart
- Det er et viktig verktøy for å opprettholde menighetene i distriktene som tas fra oss. Vi har fått på plass et system der statsmidlene fordeles direkte til menighetene som har størst økonomiske utfordringer. Med dagens system, vet menighetene hva de kan forvente fordi det er en forutsigbarhet i systemet vårt som gjør at de kan budsjettere med tilskudd. I det nye systemet har de ingen garantier fra år til år. Det skaper uro, og kan føre til at menighetene avventer å kalle pastor fordi de ikke vet hva de kan forvente å få av hjelp og bistand, sier Stien, som etterlyser en konsekvensutredning. - Konsekvensene for de små menighetene som følge av de nye økonomiske ordningene er alt for lite belyst. På bakgrunn av dette, tror jeg de fleste menigheter i nordre tilsynsområde vil stemme mot forslaget. - Jeg stiller meg dessuten undrende til om dette forslaget er i tråd med kirkesamfunnets visjon «Sammen om oppdraget», når små menigheter opplever å bli ekskludert og fratatt det som har vært med på å gi dem trygghet og forutsigbarhet, sier Stien. Tidligere daglig leder av Frikirketorget, seniorrådgiver Geir Sandberg, tror imidlertid at dette kan slå begge veier. - Enkelte menigheter i Nordre kan få mere midler totalt, dersom menighetene legger opp til gode prosesser og prosjekter med tanke på framtiden. Andre kan få mindre, dersom de har mottatt en fast årlig sum fra Presbyteriet, uavhengig av om de har hatt pastor eller ikke, sier han. Sandberg påpeker at menigheter som ikke har hatt pastor på noen år ikke har hatt det samme behovet for tilskudd som menigheter som har hatt pastor, men vanskeligheter med å finansiere stillingen. - Noen ganger kan det være en fordel med en noe større avstand til de som avgjør søknader enn hva som er tilfellet i presbyteriestyrene i dag, og vi mener behovet for nærhet blir ivaretatt gjennom deltagelse i fordelingsutvalget, sier Sandberg.
- Det er ingen automatikk i at små menigheter skal få mindre! Ingen vet hvordan et nytt fordelingsutvalg vil vurdere dette. Noen små menigheter kan få mere støtte enn tidligere og kanskje få til en raskere vekst, eller bedre opprettholdelse av virksomheten. Andre små menigheter som har slitt over langt tid, og der det ikke ser ut til å være vekstpotensiale, kan risikere å få mindre enn før. For noen kan det være bedre å få til en styrt overgang til at virksomheten drives annerledes enn før, enn at man sliter noen få aktive medlemmer helt ut for å opprettholde virksomhet på samme nivå som tidligere.
- Klarere krav
- Så Synodestyret kan ikke garantere at menighetene som er mest avhengig av økonomisk støtte skal få tildelt denne, som tidligere? - Synodestyret kan ikke garantere noe utover det som står i forslag til retningslinjer, da det er fordelingsutvalget som vil stå for tildelingen. Det er lagt opp til at man kan få tilsagn om støtte for flere år, så det burde ikke bli noen større usikkerhet enn det kan være i dag. Så vidt meg bekjent, er det kun Nordre som opererer med fast årlig støtte fra presbyteriet til alle menigheter, sier Sandberg. - Er det tatt høyde for potensielt uheldige konsekvenser av de nye økonomiske ordningene i utarbeidelsen av Synodestyrets forslag? - Det er vurdert hvordan dette vil slå ut for fem ulike menigheter av ulike størrelser. Alle menigheter vil få mindre å betale inn i tilskudd til fellesarbeidet, men noen vil også sannsynligvis motta mindre støtte enn tidligere. Et av poengene med ny fordeling av fellesmidler er at midlene skal brukes mer strategisk rettet, sier Sandberg, og legger til at det sannsynligvis vil bety at ikke alle gode tiltak får midler. - Veldig små menigheter som ikke har noen plan eller prosess med tanke på framtiden, men som likevel får støtte til pastorlønn i dag, vil kunne få klarere krav fra et fordelingsutvalg for å opprettholde en pastorstilling. Kirkesamfunnet må våge å ta debatten om hvor stor pastorstilling man kan forvente å ha i menigheter med få medlemmer med stemmerett, understreker Sandberg.
Mindre til fellesarbeidet
- Vil det ikke bli slik med de nye ordningene, at de store menighetene blir økonomiske "vinnere" mens de små menighetene blir "tapere"? - Ikke nødvendigvis. Det som er sikkert, er at det ikke vil bli samlet inn like mye midler fra alle menigheter for så å deles ut igjen slik som det har vært gjort før. Slik det er i dag, er det mange menigheter som har fått midler fra presbyteriene som hadde klart seg godt uten, enten de er store eller små. Alle menigheter får lik prosentvis reduksjon av innbetaling til fellesarbeidet, men det kan slå sterkere ut for store menigheter enn små. «Frikirketorget vil måtte redusere sine kostnader med cirka fem millioner kroner i de neste årene i forhold til driften per 2013 fordi det har vært planlagt bruk av egenkapital og fond de siste ti år, men nå er egenkapitalen på et nivå den bør være framover. Dette innebærer dramatiske kutt, uavhengig av eventuell omlegging av økonomiske ordninger», skriver Synodestyret i sakspapirene til Synoden. - Det kommer ikke tydelig frem hvor det skal kuttes, kan du si noe om det? - Nei, det er for tidlig å si noe om.
Synodestyret behandlet økonomiske årsplaner for årene 2015-2017 på styremøtet i september, og dette skal legges fram som forslag til synodemøtet. Her vil det komme fram endel om hvordan disse kuttene skal tas, avslutter Geir Sandberg.