Debatt om grenseoppgang mellom styring og ledelse i lokalmenigheten

Brunlanes, Kristiansand og Stavern menigheter har samarbeidet om innmeldt forslag om opprettelse av menighetsstyre i lokalmenigheten – med bredere sammensetning og ikke bare ordinerte eldste og pastorer. Her er begrunnelsen til synodesak 15. Den er ført i pennen av Arne Kristiansen, som er sekretær for arbeidet med saksframlegget fra de tre menighetene.  De tre menighetene ønsker tilbakemeldinger fra Budbærerens lesere.

SYNODESAK 15/2017 B. Opprettelse av menighetsstyre

I de utsendte saksdokumenter til menighetene skriver synodestyret at vårt forslag er uoversiktlig. Derfor vil vi her gi forslaget en bredere begrunnelse. Videre hevder synodestyret at dagens ordning gir nødvendig rom for delegering av oppgaver. Til det vil vi svare: Hvis vårt forslag hadde omhandlet hvordan eldsteråd og diakonråd bedre kan delegere sine oppgaver ville vi vært enig med styret. Forfatningen gir stor grad av delegeringsmuligheter. Men forslaget handler ikke om delegering, men om formalisering av et styre

• som har større forankring i menigheten,
• er mer i tråd med nådegaveprinsippet Frikirken bygger på og som
• mer samsvarer med ordninger ellers i organisasjonslivet.

I det fremlagte forslaget skjelnes det klarere mellom styring og ledelse i menigheten og man balanserer nådegavetjenesten og de faste tjenester i menigheten i større grad enn i dag. I forfatningen basisparagraf 3, står det bl.a.: “Han (Kristus) styrer og leder kirken gjennom de nådegaver han gir og de embeter (tjenester) han har innsatt.” Dette gir et godt utgangspunkt for vår tenkning om forholdet mellom kirkelige tjenesteoppgaver og ansvarsroller.

Vår vurdering og begrunnelse

1. Frikirken har en ordning der de som er ordinert til tjeneste med ord og sakrament (den prestelige tjenesten) også har styringsansvaret - siden eldsterådet utgjør menighetsstyret (§ 4). Dette har vi fra presbyteriansk kirketenkning der «lærende» og «styrende» eldste utgjør eldsterådet. Frikirken forlot denne skjelningen i 1990-årene etter behandlingen av en utredning om eldstetjenesten i Frikirken (1985) som vektla det nytestamentlige nådegaveprinsippet på bekostning av skotsk presbyteriansk kirkeforfatning. Mye har skjedd i våre menigheter etter dette; nådegaveundervisning og nådegavekurs, personlig kompetanseutvikling og tjenestedifferensiering.

Men: Er det rett at den som er vigslet til tjeneste som forkynner og åndelig leder automatisk også skal sitte med ansvar for drift, økonomi og forvaltning av menighetens ressurser - og å ha personlig utrustning til dette? Og: Styrings- og forvaltningsgavene er vel ikke forbeholdt «pastoratet»? Skal vi fortsatt la en presbyteriansk kirketenkning overstyre en luthersk embetsforståelse (forkynnelsen av evangeliet og nådemiddelforvaltningen)?

2. Vår ordning kan synes å ikke ta vår egen forfatning § 3 på alvor der nådegaveprinsippet og skjelning - men også samspillet - mellom faste tjenester og de ulike nådegavene beskrives. Vi trenger et styre for menigheten som består av personer med ulike gaver, erfaringer og kompetanse. Som forvaltningsorgan bør det sammensettes av personer med god innsikt i hele menighetens oppdrag og virksomhet, også økonomi i vid forstand. Samlet bør det også gjenspeile menighetens alderssammensetning.

3. Pastorer og eldste - som ansatte og med tillitsverv gitt av menigheten - bør derfor ikke alene utgjøre menighetsstyret, men være representert der. Et menighetsstyre skal sørge for at lederskapet holder seg til de vedtak menigheten har fattet hva strategi og forvaltning angår (jf. budsjett og planer). Derfor bør ikke ansatte og tillitsvalgte i samme sak være premissleverandører, lede saksbehandlingen i menighetsmøtet og sørge for effektuering. Vi må ikke komme i den situasjonen at vi for eksempel i ansettelses- og disposisjonssaker sitter på begge sider av bordet.

4. Flere av våre menigheter har en form for menighetsstyre med både menighetsvalgte og med representanter fra diakonat og pastorat - og i tillegg: FriBU. Sammensetning og størrelse varierer ut fra menighetenes størrelse og ledertilfang. Virkeligheten har presset dette fram over flere år. 

5. Og rent juridisk: Ansatte og "innsatte" (pastorer, eldste og diakoner) bør ikke ha et overordnet ansvar for menighetens drift, økonomi og budsjett. Dette ansvaret bør hvile på et menighetsvalgt styre. I dag er det pastor og eldste som forplikter menigheten med sine underskrifter, jf. Brønnøysundregisteret. Etter vårt syn burde det være slik at en menighetsmøtevalgt styreleder tegnet sammen med menighetens hovedforstander, jf. også Lov om trudomssamfunn og ymist anna.

Fra ledelsestenkningen

Følgende gir en beskrivelse av hvordan vi forstår styring og ledelse i kristne menigheter og spesielt i Frikirkens.  

Styring

Et styre er en gruppe personer som leder en organisasjon, bedrift, eller en myndighetsetat. Styremedlemmene i styret til en bedrift velges av eierne som deres representanter for å ivareta eiernes interesser i styrearbeidet. Styremedlemmene i styret til en organisasjon velges av medlemmene i organisasjonen. Styremedlemmene i styret til en myndighetsetat utpekes av et overordnet myndighetsorgan. Et styre ledes normalt av en styreleder, formann eller en president. (Wikipedia)

Overført på et kirkelig landskap kan det i korte trekk beskrives slik: Den lokale menighet er organisasjonen. Medlemmene er eierne. Menighetsmøtet velger styremedlemmer. Menighetsstyret har som mandat å ivareta menighetens formål, ressurser og virksomhet ut fra det verdigrunnlaget kirkesamfunnet den er del av har. Styrets funksjon er dermed av særlig kontrollerende karakter.

Lederskap

En leder i bibelsk sammenheng er en person med gudgitte evner og et gudgitt ansvar for å påvirke en bestemt gruppe av Guds folk i retning av Guds formål med denne gruppen. (Robert J. Clinton)

Den daglige/jevnlige drift av Frikirkens menigheter ledes av pastor, eldste og diakoner – i samspill med ledere for barne- og ungdomsarbeidet, voksenarbeidet og ulike virksomheter. De ledere og tjenestegrupper vår forfatning foreskriver er ansatt og/eller vigslet til vedvarende tjeneste (pastor og eldste) eller til åremålstjeneste (diakoner). I dette lederskapet skal finnes ledere som er tjenere (diakoner), ledere som er husholdere (forvaltere), ledere som er hyrder (forkynnere, veiledere og sakramentsforvaltere), ledere som er sjelesørgere, forbedere osv. Lederskapets funksjon er dermed av særlig åndelig og visjonær karakter.

En sunn ledelse og styring i menigheten forutsetter en skjelning mellom de ansattes og tillitsvalgtes daglige ledelsesoppgaver og det valgte styrets ansvarsrolle. Da kan også et godt samspill mellom det visjonære og kontrollerende fungere.

Vårt forslag til Synoden 2017:

• Menighetsmøtet velger et bredt sammensatt styre for en valgperiode, og dette defineres som menighetens styre.
• Pastorer og eldste utgjør eldsterådet med hyrde- og læreansvar som i dag, men uten styre-/ drifts-/økonomiansvar, men med vektlegging på tjenesteoppgaver.
• Diakonene utgjør diakonrådet med fellesskapsbyggende oppgaver som i dag, men uten styre-/drifts-/økonomiansvar, men med vektlegging på tjenesteoppgaver.
• Endring av forfatning og reglement for opprettelse av menighetsstyre og skjelning mellom styring og ledelse: Se sidene 19 – 22 i Synodedokumenter til menighetsbehandling 2017.