Ny vår i Tverlandet Frikirke

«Det skjer ting på Godøynes». Ryktet nådde redaksjonen i Budbæreren allerede for et år siden. Da skrev vi om lavterskeltilbudet «Møtepunkt», et konsept som er blitt en populær samlingsarena for unge i Nordland. Denne gangen har Budbæreren tatt turen til den lille nordlandsbygda for å treffe Slettvoll og resten av gjengen, som i tillegg til det tverrkirkelige prosjektet «Møtepunkt», driver det lokale menighetsarbeidet i Tverlandet Frikirke. Det er torsdag kveld midt i oktober, og Chris Slettvoll og «møtepunkt-bandet» som de gjerne kalles på folkemunne, er samlet til kveldsøving og åndelig fellesskap. Men først er det felles middag, med taco på menyen. På podiet i kirkesalen dominerer et stort nyinnkjøpt musikkanlegg. Til tross for noe skepsis i starten, står anlegget der i dag med eldsterådets og menighetens velsignelse.  

Støtte fra menigheten  

- Eldsterådet tar oss på alvor, og har virkelig troen på dette. Vi opplever også at vi har menigheten hundre prosent i ryggen. De var villige til å gå to år i minus for at vi skulle investere i dette musikkanlegget, sier Chris Slettvoll. Han leder Ung Voksen-arbeidet, som lovsangbandet er en del av. - Mange har jo bedt om vekkelse i tjue år, så det gjør inntrykk på oss når vi ser at de eldre får tårer i øynene under samlingene våre. Vi ser og vi skjønner at de har gått inn i seg selv, og tatt oppgjør med gamle barrierer. Noen av dem husker Elvis som noe ekstremt, så vi må anerkjenne hvilke prosesser de har vært med på, sier Slettvoll. Menighetens eldste medlem, Anne (89), synes det er veldig stas å følge med på det som «ungdommen» driver med. - Hun vil gjerne ha oss på besøk og være med der det skjer. I et kristent fellesskap trenger vi også å ha alle generasjoner med. Vi trenger å se hvordan livet som kristen ser ut når vi er 80, og når vi  er 30, sier Slettvoll. Han mener at Ung Voksen-arbeidet er nøkkelen til etasjene både «under og over». - Det ligger mye kraft i vår generasjon, og det virker som en magnet når dørene åpnes. Jeg tror det har mye å gjøre med at ung-voksen generasjonen har masse vilje og kraft i seg. Viljen til å ta det ganske langt, og muligheten til å legge inn et ekstra trøkk. Det er jo naturlig også, at vi tar i et tak. Vi kan ikke skylde på de eldre for at kirken dør. Vi må gjøre en innstas selv, sier han.

Hverdagskristne  

Chris Slettvoll, hans kone Marion og Adeline Therese Tømmerbakk var til stede som Tverlandet Frikirkes utsendte under FriBUs Ung Voksen-samling på Gardermoen i september, som Budbæreren skrev om i forrige nummer. Der delte de erfaringer og visjoner med de andre Ung Voksen-arbeiderne i Frikirken. - I den lille bygda med cirka 200 mennesker, er vi plutselig rundt 20 stykker i aksjon. Vi er ikke i tvil om at Gud er i dette. De siste årene har snittet på oppmøtet vært rundt 16 personer, nå opplever vi at rundt 50 kommer på hver gudstjeneste. Målgruppen vår var opprinnelig unge voksne, noe det fortsatt er, men resultatet av satsingen er at hver generasjon nå er godt representert selv om dette uttrykket er rettet mot unge voksne, sa utsendingene til forsamlingen på Gardermoen. Synodeformann Jarle Skullerud var også til stede, og hilste forsamlingen med at han opplever det som noe av det viktigste i sin jobb å sørge for at den representerte generasjon tar over lederskapet i Frikirken. «Dere er framtiden og håpet for Frikirken og Guds rike. Jeg synes det er inspirerende å lytte til hva som motiverer dere til Ung Voksen-arbeid, samtidig som det gir noen utfordringer. Slik jeg oppfatter det dere sier, er ønsket å få en lavere terskel, dypere fokus, videre dører og spissere budskap. Jeg tror at dere i denne generasjonen vil komme til å mestre dette, og at dere kan vise oss en annen vei», sa Skullerud. Tilbake på Godøynes oppsummerer utsendingene samlingen som et viktig ledd i en helt avgjørende strategi for kirkens overlevelse. - Jeg tror det handler om liv eller død. Hvis generasjonen av unge voksne ikke får plass i menighetene, finnes det ingen fremtid for Frikirken, tror Slettvoll. Gjengen på Godøynes er opptatt av at det kristne fellesskapet de representerer skal være et lavterskeltilbud. - Vi har utvidet repertoaret for kristen aktivitet. For eksempel spiller vi paintball, sier Marion Slettvoll, og legger til at Jesus møtte mennesker der de var, ute i hverdagen. - Alt vi kan gjøre sammen, også utenfor kirka, er en del av Guds plan for mennesket, tenker jeg. Det som skjer i livene våre som kristne, foregår ikke bare i kirka. Vi trenger å utvide begrepet om hva som er kirke og menighet. Begrepet menighet må være noe større for oss, og jeg tror det er mye lettere å møte mennesker der de er i livet, uavhengig av tro. Hvis vi møter dem der de er og er mer åpne og ydmyke for at livet er en lang reise fylt av både gleder og utfordringer, kan vi snakke sammen på en konstruktiv måte, sier hun. - Heldigvis er det flere og flere som ser at kirke ikke er synonymt med fordømmelse, men en plass hvor man kan reflektere over livet og stille vanskelige spørsmål.

Realistiske forventninger  

Gjengen på Godøynes er skjønt enige om at fornyelsen og veksten, må møtes med respekt for arbeidet som allerede er lagt ned. - Det finnes en menighet her allerede, som vi kan høste lærdom av. Det er utrolig verdifullt, sier Slettvoll. Et av rådene de prøver å leve opp til, er å delegere oppgavene. - Det var et prosjekt i menigheten her på Godøynes på nittitallet, som var fordelt på for få hender. Når det er sagt, er det viktig å erkjenne at ikke alle kamper skal vinnes. Erfaringene fra den gang, kan ha vært med og legge grunnlaget for den prosessen vi fikk starte nå og fortsatt er i, sier han. Jevnlige evalueringer etter arrangementene er viktig, ikke bare for å se hva som fungerte bra og hva som kan fungere bedre, men også for å gi rom for ulike syn og meninger. - Vi er ni stykker i bandet, så det er viktig at vi er ærlige med hverandre om hva vi mener, og at vi prøver å la alle stemmer bli hørt, sier Chris Slettvoll. Medlemmene er i jobb, noen studerer og noen er midt i småbarnsfasen. Da er det lett å gape over for mye. Pastor i Tverlandet og Rognan frikirker, Geir Johansen, er for tiden i studiepermisjon, og Camilla Slettvoll Berger er ansatt i tjue prosent for å ta seg av det administrative i menigheten. - Faren for at vi kan komme til å slite oss ut må vi absolutt ta på alvor, og vår største frykt er at arbeidet vil gå under av den grunn. Vi møtes så og si hver uke, men vi ser at vi ikke har kapasitet til ukentlige Gudstjenester og arrangementer, sier Chris Slettvoll. - Men vi har stort pågangsmot og troa på at vi skal videre framover. Vi ser at det skjer ekstremt mye bra kristent arbeid ute i verden, det er en kultur som skapes, på tross av utfordringene. Vi ser at det vokser opp fra grasrota og at kirken blir et sted folk kommer til for å få svar. Kjente personligheter og politikere er tydeligere i å si noe om tro. Det er ikke bare en personlig greie. Tro påvirker alt og alle rundt deg, på godt og vondt. Vi tror denne grasrotbevegelsen og bølgen vil slå inn over Norge også, det er bare et tidsspørsmål før mannen i gata begynner å se det.