Norges Kristne Råd feirer 25-årsjubileum. Knut Refsdal har vært generalsekretær de siste fem år. Fredsmekler, familierådgiver, fasilitator må til når du skal få de som sitter rundt samme bord til å samhandle.
Norges Kristne Råd (NKR) har bygget bro mellom kirker i årevis. De har klart å skape et rom for dialog mellom pinsevenner og katolikker, noe som var utenkelig for 30 år siden. Det er en prestasjon i seg selv å få søsken som opplever å stå langt unna hverandre, til å sette seg rundt samme bord. Men deretter, hva så? - Norges kristne råd er et felleskap av kirker. Vi vil ikke primært være en paraplyorganisasjon som kun skal gjøre ting på vegne av kirkene. Men heller være et verktøy for kirkene til å samtale godt sammen og gjøre ting sammen.
Frikirken har siden 80-tallet vært med i Frikirkerådet. Og ett år etter at NKR ble stiftet, ble vi medlem, i 1993. I 2006 ble disse to fusjonert. I dag er det Norges kristne råds Religionspolitiske utvalg, med Frikirkens representant som leder, Terje Solberg, som ivaretar det meste av det som var Frikirkerådets intensjon: Å ivareta «minoritetskirkenes» rettigheter i et land med en stor majoritetskirke.
Helt fra begynnelsen i NKR har konsensus (generell enighet) vært et viktig prinsipp i beslutningsprosesser. Erfaringene fra Kirkenes Verdensråds arbeid mot konsensus ble brukt. – Da jeg begynte i NKR, merket jeg at det var bygget tillit mellom kirkene. Men felleskapet måtte utvikles videre. Det å gå på styremøter var litt som å ruste seg til kamp. Vi ville videreutvikle konsensus-tanken. Vi er et felleskap og vi vil lytte oss til hva Gud vil for oss. Med konsensus snakker vi oss fram til løsninger, og det blir da ikke vinnere og tapere i saker. Jeg opplever at vi i styret i NKR heier på hverandre i gode saker og støtter hverandre i vanskelige saker, sier Knut Refsdal. Felleskapet mellom kirkene, som NKR skal være, har utviklet en type respekt for hverandre mener generalsekretæren. – Vi ser at vi er ulike kirker, ingen av oss har hele sannheten. Det er en viktig erkjennelse at ikke kun jeg og min kirke har sett sannheten, men også de andre kirkene har del i Kristus, sier han. – En tommelfingerregel i økumenisk arbeid er å respektere de lederne kirken til enhver tid har valgt. Selv har Knut Refsdal vært prest i metodistkirken og Den norske kirke. – Metodistkirken har et slagord om å være brobyggerkirken, så jeg hadde det med som god ballast inn i denne jobben.
Generalsekretæren har høye ambisjoner på felleskapets vegne. – Vi skal være gode sammen, og sørge for at det skjer. Vi skal tilby mer enn et bord å sitte rundt, men være verktøyet for samhandlingen.
– Hvis dere merker at en del temaer er vanskelige å enes om, gjør det at det blir få temaer å snakke om der dere kan bli enige?
– Nei, vi har flere temaer: Inkludering, konvertittutfordring, tros- og livssynsfrihet/livssynspolitikk, klima- og miljøspørsmål og fredsengasjement, for å nevne noe. Etter stat-kirke bruddet har det blitt mer aktuelt å snakke om hvordan å ivareta den kristne kulturarven, i et samfunn preget av sekularisering. Hvordan være relevant i vår tid, hvordan fremstår vi som kirker i dagens samfunn? Vi ønsker å legge til rette for refleksjon rundt tro og det å være kirke i samfunnet, sier Refsdal. Derfor foreslår styret et nytt punkt i NKRs handlingsplan: «NKR skal ta aktivt del i samtaler om kirkens misjonsoppdrag og formidling av kristen tro lokalt, nasjonalt og globalt.»
– Dere i staben og styret i Norges kristne råd kan selv ha tanker om hva dere ønsker å hjelpe kirkene med, men hva opplever dere at medlemskirkene ber dere om hjelp med?
– Vi opplever vel at man ønsker at vi skal ta aktivt del i samtalen om kirkens misjonsoppdrag. Derfor foreslår vi dette nye punktet i handlingsplanen. Vi skal tjene, men også utfordre kirkene, sier han. Refsdal ser ut til å trives nettopp i dette rommet. – Vi er ikke over eller under kirkene, men i det rommet i mellom. Vi ser noe fra avstand, som kirkene ikke ser fra sitt eget perspektiv, sier Refsdal, og erkjenner at det alltid er en balansegang i hva kirkene vil bruke rådet til og hva NKR ser at de burde drive med. I noen saker har NKR vært en positiv pådriver, og kirkene har kommet etter. Flerkulturelt nettverk er et eksempel. Man ser nå at kirkesamfunnene har blitt bedre på integrering.
Norges kristne råd har nådd viktige mål i å samle kristne kirker i landet. Det har vært et viktig mål i seg selv å samle alle rundt ett bord, og få i gang den gode respektfulle samtalen. – Det er viktig å synliggjøre kristen enhet i en tid med andre religioner som lever nært oss. Vi har internasjonale samtaler som får konsekvenser på lokalt plan, i lokale økumeniske råd. Det er fredsbyggende at kirkene kommer tettere på hverandre og har en forpliktelse til hverandre. Det er ikke NKR de skal ha en forpliktelse til. Vi vil gjerne overflødiggjøre oss selv. Den dagen kirkene finner bedre måter å lage enhet på, er vi klar på å legge ned på dagen.
– Da jeg ble synodeformann var jeg usikker på hvor mye tid og energi det ville være tjenlig å bruke i et bredt økumenisk råd. Jeg fryktet nok at kirkepolitikk skulle bli det altoverskyggende, men har opplevd at NKR er et viktig møtested, ikke minst for å bygge relasjoner. Her kan vi snakke til hverandre istedenfor om hverandre. Knut Refsdal er en samlende og god leder, og er med å videreutvikle det økumeniske fellesskapet - også i vanskelige tider. - En av tingene jeg har lært mye om, og som jeg ønsker å ta med meg inn i Frikirken, er konsensus som styringsform, sier Jarle Skullerud.