Luther i vår tid- nåden alene

Luther i vår tid - Nåden alene.

En artikkelserie om Luthersk teologi levert av Teologisk Fagråd

Luthers store kamp var å finne en nådig Gud. For å forstå spørsmålet og den indre kampen han kjempet, må vi tegne et bilde av hans samtid. I seinmiddelalderen tegnet både kirke, kunst og kultur et bilde av døden som kunne sette skrekken i mange. Selv om flere røster talte evangeliet,  som f eks Luthers «mentor» , Johan Staupitz, var nok frykten for død og fortapelse sterk. I søken etter nåde  grep flere begjærlig muligheten til å kjøpe seg tilgivelse i dokumentsform, slik som avlatshandelen hadde utviklet seg. Legg så til at Bibelen sjelden ble lest av selv prestene, (de leste mer fortolkere, og skriftuleggelser) så skjønner en at det "klare evangeliet" ikke var hyllevare på den tid. Luthers oppdagelse av nåden kom nettopp gjennom Bibelstudier, der han i stedet for bare å lese «skolastikerne» og andres bibelfortolkninger gikk tilbake til kilden selv, Bibelen.

Vi lever i en helt annen tid. Frykten for døden er annerledes, vi har kanskje større frykt for livet…? Om vi lever, og har levd. Sjelden opplever jeg å møte spørsmål etter en nådig Gud. Å klatre opp til Gud gjennom botsøvelser og fortjenestefulle gjerninger er ikke så vanlige, klatringen skjer i en annen retning. Så hva er relevansen fra Reformasjonen i dag ifh til Nåden alene ? Jeg vil løfte fram noen momenter som vil ha aktualitet med tanke på den lutherske arven:

1.Tilbake til kilden.
Det var helt avgjørende for Reformasjonen at Bibelen ble løftet fram, og lest og studert. Luther var med på å gjøre den til allemanseie.Uten at Luther selv fikk se hva som stod skrevet hadde kanskje historien tatt en annen vei? Det var i Ordet alene at han fant visshet om Nåden alene. Bibelen var ikke tilgjengelig for alle, med Luther ble den det, på tysk.

I dag spør mange om Bibelen har noen relevans. Den har poetisk verdi, den gir gode moralske innspill, den har høye etiske verdier.Å ivareta en luthersk arv vil være å løfte fram Bibelen og kunne grunngi hvorfor den har verdi og skal ha plass. Hva svarer vi på det? Gir den svar på spørsmål som reises i dag ? Og gir den tilfredsstillende svar på de spørsmåla? Det er viktig at vi setter formidlingen av Bibelen og dens relevanshøyt på agendaen. Bibelen er Kirkens dyreste skatt !

2.Nådig mot oss selv.

Folk på Luthers tid fryktet dommen og døden. Det å kjøpe gode gjerninger, sikre seg avlat og tilgivelse fram for en rettferdig og dømmende Gud som kunne kaste i helvete kunne gi en liten trygghet. I vår tid er ikke frykten for døden uttrykt slik. Frykten for livet er kanskje større. Frykten for å dø uten å ha levd. Lykkes jeg ? Er jeg synlig ? Er jeg bra nok ? Er jeg effektiv nok? Eller som de eldre kan tenke; Er jeg til nytte lenger ? Har jeg blitt en belastning ? Spørsmålet er ikke om vi finner en nådig Gud, men om vi finner en nådig tilværelse, eller til og med; kan vi være nådig mot oss selv? Kan Luthers oppdagelse av en nådig Gud gi livshjelp til «døende» mennesker i vår tid?

Vi trenger å hjelpe hverandre til et menneskeverd som er grunnet i nåde, og ikke prestasjoner eller fremtoning. Det er ikke hvordan du ter deg eller ser ut som gir grunnlag for å være et vellykket menneske. Men det er Guds skaperglede og den egenverdien som er plantet ned i hvert menneske, fra fødselskrybba til gravkista, som er det nådige fundamentet vårt. Her har vi som Kirke et stort kall og oppgave;å bli motsatsen til de krav og mentaliteter som finnes ute i samfunnet vårt. I menigheten skal inkludering, integritet og tilhørighet begrunnes ut i fra dåp, og Guds nådesstempel gitt til hvert menneske.

Derfor kan vi glede oss over alle funksjonsfriske og dysfunksjonelle som finner sin plass i menigheten. Alle besteborgere og de med et uryddig rulleblad som finner et hjem i kirken. De med toppstilling i store bedrifter og den uføre pensjonisten som deler fellesskap. Kirken gjenspeiler i «generasjon prestasjon»; at nåden alene er grunnlag for tilhørighet og identitet i Guds rike. «Du hører til» er viktigere å høre enn: «vi trenger deg».

3. Nåden er et frelsesverk utenfor oss.

Vi lever i en opplevelseshungrig tid. Ekstremsport, og mennesker som hele tiden strekker grenser for hva som er sunt og trygt, kan være uttrykk for en lengt etter å "leve". “Om du ikke lever på grensen opptar du for mye plass», er et slikt uttrykk. Det sterkeste uttrykket i min ungdomstid på bedehuset var det omdiskuterte dramaet.. Det lignet teater, så det skulle vi ikke ha noe av på bedehuset. Å tale til alle sansene er en positiv utvikling, men det er også faren at virkemidlene brukes på en slik måte at selve opplevelsen de gir blir tyngdepunktet i troen.

Da er det viktig samtidig å formidle at frelsen ligger ikke i opplevelsen, følelsene eller en bestemt erfaring, men i at Gud selv har gjort ferdig frelsen utenfor oss selv. Frelsens forankringspunkt er i Guds hjerte og ikke i min egen opplevelse. Det fikk jeg høre i min ungdom, det er ikke mindre viktig i dag. Også i møte med midlivskrisen, eldre og døende er det like aktuelt. Frelsen holder, fordi den ikke er forankret i våre gjerninger, opplevelser eller en bestemt erfaring, men i en tro som retter blikket utenfor oss selv, på Jesus. Denne sannheten kan lett forsvinne i røyk og lyd, men også i dyssende underholdning eller manglende opplevelser. Hjertet må være urolig til det finner hvile i deg, for å sitere kirkefader Augustin.

Luthers "Nåden alene" er like aktuell idag. Men spørsmålen som reises rundt det er formulert annerledes fordi utfordringene, kulturen og samfunnet har endret seg radikalt. Her har vi prøvd å peke på i noen korte punkt hva vi mener som aktualiserer et fortsatt fokus på Nåden alene.

Hvordan vil din 3 punktsliste over Nåden alene, se ut? Hva treffer spesielt? Har du et annet punkt du mener er helt avgjørende ? Er det noe i dette du ser her som tenker; ja, vi må fortsatt være luthersk.. Vi vil veldig gjerne se en debatt på i de sosiale mediene og i denne avisa.

For det teologiske fagrådet, Jan Løkkeborg.

Kilde: Denne artikkelen har hentet en del av faktastoffet fra Heinz Schilling sin bok: Martin Luther; rebell i en brytningstid.