Kan vi tro på Gud i 2016?

Rune Tobiassen er pastor i Østsida Frikirke og ledet todagersseminaret på Visjon, der tro og tvil og det ondes problem var sentrale temaer. Pastoren har skrevet en masteroppgave med spørsmålet om sekulærhumanismen er velbegrunnet, og blir ofte «grillet som kristen» på skoler og møter. Før han tok deltakerne på Visjon med inn i problemstillingene denne torsdags ettermiddagen i juli, var han opptatt av å sette et premiss: «Jeg kan ikke forstå Gud. Hadde jeg forstått han med min lille hjerne, så hadde han ikke vært mye å tro på». – Men det betyr ikke at mye ikke kan forklares og forstås. Vi må vise at troen på Gud ikke er absurd – at den går mot fornuften, men at troen er et mysterium – at den fortsetter der fornuften stopper, sa Tobiassen. – Det er viktig å si at troen først og fremst er en relasjon til en person; Jesus Kristus. Det betyr at mange mennesker har levd med Jesus gjennom flere år, uten å kunne forstå eller gi gode svar. På samme måte som man kan nyte musikk uten å kunne en eneste note. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å forstå hvordan man lager musikk. Min tro går gjennom hodet til hjertet. Det betyr ikke at det er hodekristendom, som noen prøver å innvende mot apologetikk. Jesus bor i hjertet mitt og følelsene er med, men vi har forskjellige veier til Gud. Vi trenger at noen konsentrerer seg om å kunne argumentere for sannheten. Paulus er tydelig på at hvis ikke Kristus har stått opp fra de døde, så er vår tro ingen ting, så det er helt nødvendig at det er sant, sa Tobiassen.  

Meningssøkende vesener  

«Kan du gi meg et bevis på at Gud finnes?» Spørsmålet lyder sikkert kjent? – Mange ser ut til å mene at bevisbyrden ligger hos oss kristne. Man da må vi tørre å stille spørsmål tilbake: Kan du bevise at Gud ikke finnes? Eller kan du bevise kjærligheten vitenskapelig? Hvis noen forteller Tobiassen at de ikke tror på Gud, men at de tror på vitenskapen, svarer han at han også tror på vitenskapen og at det ikke er mulig å sette disse opp mot hverandre.  – Alternativet til å tro på Gud er å tro at alt er blitt til av ingenting, at det ikke finnes noen grunnleggende mening i universet, og at mennesket er en mutasjon oppstått ved en tilfeldighet, som kun har verdi fordi det har tilegnet seg verdi selv. Men med Gud får vi i en mening bak universet og skapelsen, grunnlag for moral, mening og menneskeverdet, fremholdt Tobiassen. Siden vi er meningssøkende vesener, så gir det ingen mening at alt er tilfeldig, påpekte han. – Akkurat som at det å være sulten ville vært meningsløst hvis ikke det fantes mat. Mange kristne er på defensiven i forhold til dette. Vitenskapen svarer ikke på spørsmålet «hvorfor», bare «hvordan». Da begir vi oss inn på livssyn. Bibelens hensikt er ikke å gi svar på hvordan, men hvorfor og hvem som står bak.  

Tro og tvil  

Om noen sier til Rune Tobiassen at de ikke tror på Gud spør han dem med oppriktig interesse hvilken gud de ikke tror på, for mest sannsynlig så tror ikke han heller på den guden de beskriver. – Så kan jeg fortelle litt om den Gud jeg tror på. At han ikke er en som sitter og fryder seg over å dømme mennesker til evig pine, men en Gud som er barmhjertig og viser nåde. Som kristne har vi mye å komme med i ydmykhet og kjærlighet, og vi må våge å høre om hva folk tror og ikke tror, sa Tobiassen. – Som oftest har ikke folk så gjennomtenkte svar på hva de tror på selv, men kanskje mer adopterte innvendinger mot kristen tro. Poenget er at alle må forholde seg til hvorfor vi er til, og da kan vi stille spørsmål om det og ikke rote oss inn på et fagfelt vi kan lite om, som for eksempel evolusjon. Mange rister på hodet når man stiller spørsmål ved evolusjonen, på samme måte som jeg ville gjort om noen sa at jorda var flat. Jeg har mange argumenter mot evolusjon, men lar de ligge og stiller heller spørsmål om hvorfor «Big Bang» skjedde og hvorfor noe er til i det hele tatt. Tobiassen fortalte om kirkefaderen Augustin, som levde 300 år etter Kristus. Ifølge ham måtte skapelsesberetningene være en metafor, «for hvis Gud er allmektig ville han ikke bruke så lang tid som seks dager». – Tenk dere hvis det hadde stått i skapelsesberetningen, som ble nedskrevet for cirka tre og et halvt tusen år siden, at jorda bare er en del av et enormt univers som er uendelig i utstrekning. Da ville mange på den tiden forkastet det som vranglære. Bibelen er ikke ment å være en vitenskapelig bok, for da ville vi ikke forstått noe i dag heller. Men den gir svar på hvorfor vi er her og at Gud elsker oss selv om vi er støv. Tobiassen er opptatt av at vi må kunne snakke åpent om tvil. – Vi må tørre å snakke om tvil i kirka. Tvil, som har samme stamme som tvilling, betyr jo egentlig bare at vi har to tanker i hodet på en gang som ikke går opp. Tvilen går hånd i hånd med troa. Ikke vær redd for tvilen, men søk hva som er sant og tvilen vil miste fotfeste. 

– Lidelse rammer tilfeldig

Rune Tobiassen var møteleder på Visjon da terroren rammet Norge 22.juli for nøyaktig fem år siden, når han på fredag går i gang med seminarets andre del som handler om ondskapen i verden. – Det som skjedde rammet hele landet, og det viste oss at vi ikke er trygge. Ondskapen rammer tilfeldig, og mens noen kan se ut til å få veldig mye, ser noen ut til å gå fri. Det eneste bibelske svar på det, er at sola går opp over onde og gode. Lidelse rammer oss, og det rammer tilfeldig, sa Tobiassen. Men det ondes problem; kan Gud finnes når det er så mye ondt i verden? – Dét har Bibelen en løsning på: Dommens dag! Da skal Gud sette en stopper for ondskapen. Og så er det en grunn til at han ikke gjør det NÅ; han vil at flest mulig mennesker skal blir frelst. Gud har startet en redningsaksjon, og allerede vunnet over ondskapen på korset, påpekte Tobiassen. En av deltakerne på seminaret stilte spørsmål ved om ikke Gud selv har et ansvar for opprøret i skaperverket, når han som allmektig må ha visst at det ville komme og lot det skje. Ifølge Tobiassen handler kjærlighet også om å oppgi kontroll og gi oss fri vilje. – Gud har begrenset sin allmakt, og sagt at det er ditt og mitt ansvar hvordan vi forvalter livene våre. Hvis vi sier at Gud har skapt en selvstendig verden, så får det konsekvenser. «Men hva med ondskapens inntreden i verden? Har Gud også skapt det onde?»

– Det onde er ikke noe Gud har skapt, men ondskapen kom inn i verden da Gud skapte noe av det gode; den frie vilje. Dens natur krever nemlig muligheten for ondskap, forklarte Tobiassen. På samme måte som blindhet ikke er noe i seg selv, men mangel på syn, blir det onde mangel på Gud. Men selv om tilnærmingen til det ondes problem er teoretisk på dette seminaret, skal vi ikke møte mennesker som har det vondt med teori, understreket han.– Folk som har det vondt, trenger trøst og omsorg.