marith-larsen-tar-imot-i-dora-til-bryne-frikyrkje
Marith Larsen ønsker velkommen i døra til Bryne Frikyrkje. Foto: Inge Auberg

De bryr seg i Bryne

I Bryne Frikyrkje bryr de seg om folk rundt seg. I 2016 var menigheten med i andre runde av satsingen på "Misjonale menigheter" og det har endret både menigheten og medlemmene. – Vi er blitt mer frimodig og bevisste på å møte andre med evangeliet, sier pastor Marith Larsen.

Møtet med folk utenfor menigheten er blitt enklere for frikirkefolket på Bryne. – Gjennom å være med i misjonal menighet-satsingen skjedde det en bevisstgjøring av troen, vi fikk større lyst til å dele det vi selv har fått. Jeg tror jeg selv er mer åpen og har et sterkere ønske om å peke på Jesus og vise hvem han er, sier pastor Marith Larsen. 45 medlemmer gjennomførte hele opplegget, som strakte seg fra april 2015 til juni 2016. – I 2015 var gjennomsnittet på antall frammøtte på gudstjenestene 63 personer, så det var en ganske stor del av menigheten som var med, forteller Larsen.

Se muligheter

Både Larsen og de andre i menigheten som deltok i satsingen, har erfart at det er blitt lettere å se mulighetene der de åpner seg. I møte med nye mennesker ber de om Guds hjelp til å snakke om det som har med Guds rike å gjøre. – Nylig satt jeg og mannen min på kafé og kom i prat med et annet par som var der. Jeg begynte å be om at Jesus skulle åpenbare seg og komme og være med i samtalen. Det ble en god prat om barndom med søndagsskole og senere et fjernt forhold til kirken. Mot slutten av samtalen kunne vi gi en invitasjon til alpha-kurs. – Sånne situasjoner gir glede og fører til at frimodigheten vår øker.

Redskaper

Misjonal menighet-prosjektet har gitt pastoren og menigheten noen viktige redskaper å bruke. – Vi fikk hjelp til å se at vi allerede hadde mange relasjoner til folk som ikke bekjenner troen. Til sammen hadde deltakerne 1501 relasjoner i familien sin og blant kollegaer, venner og naboer, forteller pastoren, som har bakgrunn som lærer i barneskole. Esperance - Zokoza Tathe er en av de som var med på menighetens satsing. – Jesus befalte oss å gå ut å evangelisere, sier hun. – Hvordan skulle vi gjøre det? Hva kunne vi ta med oss? Vi trengte en strategi. Gjennom misjonale menigheter-satsingen fikk vi den strategien vi trengte. Menigheten fikk ikke nødvendigvis masse nye oppgaver, men gikk inn i en bevisstgjøring i forhold til det de allerede hadde. På veggen i kirken henger det nå en stor plansje som viser hvor i nærmiljøet relasjonene deres er; – i nabolaget, innen kommunen, i nærliggende kommuner og lenger unna. I menigheten delte de også troshistoriene sine og fikk hjelp til å finne nådegavene. Hver av deltakerne fikk kartlagt sine evner og gaver, noe som førte til en større trygghet mellom menighetens folk. – Vi snakket mye i smågrupper i prosjektperioden, og det har vi fortsatt med etterpå. Disse gruppene har betydd mye for frimodigheten vår. Hvordan vi klarer å snakke om troen, det starter og utvikler seg der, forteller Tathe. En annen av deltakerne, Ingvar Haukland, trekker også fram fellesskapsgruppene: – Samtalene og forbønnsstundene vi hadde – kanskje spesielt der vi delte troshistoriene, åpnet for mange samtaler, samtaler som virkelig gikk på dypet.

Hjelpe andre

Det å møte andres behov er en av søylene i misjonal menighets-tenkningen. – Et spørsmål som Gud stilte til Moses har utfordret meg: ”Hva er det du har i hånden din?” Jeg har blitt mer på tilbudssiden i å bruke det jeg har fått av Herren. Det jeg har fått, vil jeg bruke til Guds ære. Det betyr ofte å hjelpe andre. Gjennom småting kan jeg møte andres behov, for eksempel, noe så enkelt som å tilby parkeringsplassen utenfor huset vårt på overfylte bydager, forteller Marith Larsen.

Frikirketorget

Møtet med Frikirketorgets medarbeidere var veldig positivt. – Teamet bidro med stødig undervisning og gode veiledere og samtalepartnere på gruppesamtalene. Og de hadde mange gode eksempler med seg fra andre menigheter, forteller Haukland. – De fulgte oss, gikk sammen med oss og tok kontakt underveis for å høre hvordan det gikk. Arnfinn Løyning og Jon Arne Nygård startet prosessen med oss ved å motivere menigheten og gi oss oversikt over hva det krevde av oss å være med. Unni Westli og Erhard Hermansen coachet oss underveis, og Sidsel Lauten formidlet forbønnsemner videre. Forbønnen og oppfølgingen kjente vi som håndtrykk fra Frikirken og hele prosessen var også med å knytte oss nærmere til kirkesamfunnet, sier Marith Larsen.