Synodeformann Løynings testamente

"Kjære delegater og andre som har funnet veien hit til Fredtun.

Synoden 2014 er nå konstituert og vi er kommet godt i gang. Vårt kirkemøte er samlet, og vi skal være synode de kommende 3 år.  Hva betyr egentlig synode?

syno`de m1 (fra gr 'sammenkomst', av syn- og hodos 'vei')

Synode er de som kommer sammen, for å gå den samme vei.

Er ikke det et flott overordnet perspektiv på alt vi nå skal være sammen om i noen innholdsrike dager. 

Gjennom årsmeldinger forsøker vi å gi et så riktig bilde av Frikirkens synodale arbeid som mulig. Så er det synodens oppgave å vurdere arbeidet som er gjort.

Synoden skal også vende blikket framover mot de mange utfordringer vi skal løse i fellesskap.

Synoden 2011-2014 var samlet to ganger. Først til et ordinært møte, og deretter en ekstraordinær synode, også kalte ”bønnesynoden 2013”.  En eneste sak samlet oss: Bønn for de som enda ikke har tatt imot Jesus Kristus som sin frelser. Synodestyrets ønske er Synoden 2014 må preges av bønnesynoden i våre møter og forhandlinger. Som en synlig invitasjon til bønn står Mariakapellet åpent og ferdig til bruk for oss disse dagene. La oss be om et lydhørt hjerte som hører hva Gud taler til oss, og øyne som kan se bildene Gud viser oss av sin framtid for oss.

Det er Frikirkens visjon; SAMMEN OM OPPDRAGET som er det samlende motto også for dette synodemøtet.  Når jeg gjennom denne treårsperioden har besøkt mange av våre menigheter har jeg brukt visjonsformuleringen og løftet fram Frikirkens hensikt slik vi har formulert den. ”Vi bygger åpne fellesskap, der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere”. Jeg har opplevd at dette er blitt mottatt. Smilene, nikkene og kommentarene i etterkant bekrefter at vi er på rett vei, når denne retningen er satt. VI HAR FÅTT ET OPPDRAG, OG DETTE OPPDRAGET ER VI SAMMEN OM.

SAMMEN OM OPPDRAGET: MISJON.

La oss begynne med det aller viktigste. Vårt oppdrag er å forkynne evangeliet for alle mennesker. Til hver nye generasjon?  Ja. Samtidig har vi et tydelig oppdrag om å gå til dem som enda ikke har hørt. ”For jøder først, og så for grekere.” Vår lille misjon er utrolig strategisk i sitt arbeid. Vi fortsetter å forkynne evangeliet for jødene, vi står i gjeld til dem. Vi forkynner i ord og gjerning for de unådde fulaniene i Mali. Det evangeliserende arbeidet vårt i Japan, et av verdens minste evangeliserte store land, blir enda mer spisset. I Midtøsten står vi midt i de enorme utfordringene og den store åpning som Gud har skapt i det vi kaller muslimske del av verden. Gjennom Sat7 er vi med på et spennende mirakel hvor millioner daglig ser på satellitt-sendinger. På forskjellige måter støtter vi våre søsterkirker i Kina, på Taiwan og i Etiopia. Vårt kall går videre ut, ut til dem som enda ikke har en levende og evangeliserende kirke i sin midte. Det er så mange som ikke kan høre evangeliet på sitt hjertespråk.

Vårt misjonsarbeid har satt en tydelig retning; til de unådde, og vi vil sammen med norsk misjon videre.

Hvor mange folkeslag er det i verden?

Det er ca. 13.000 ulike etno-lingvistiske folkeslag i verden i dag. 6850 folkeslag av disse har færre enn 2% evangeliske kristne. Her kommer et enda viktigere tall: 1568 folkeslag er helt uberørt av evangeliet. Jeg tror knapt vi kan forestille oss hva dette betyr? Ingen kirke. Ingen kristne. Ingen misjonærer. Ingen Bibel. 1568 folkeslag.

Kan vi forholde oss likegyldig til denne realiteten. Hvorfor er det slik? Er der lite penger? Har vi for lite kunnskap? Har Gud glemt hva han engang sa? Nei, det er ikke der det ligger. Det er spørsmål om kirkene vil, om mennesker hører kallet og sier: Her er jeg send meg! Paulus misjonsstrategi var skarp og tydelig. Rom 15,20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent.

Frikirken må i tiden som kommer bli en enda tydeligere og sterkere misjonskirke til de unådde.  

SAMMEN OM OPPDRAGET: MISJONALE MENIGHETER

Prosjektet Misjonale Menigheter er en av de største satsingene vi som kirke har gjort her hjemme de senere årene. Vi erkjenner at vi i stor grad er blitt innadvendte i vår måte å leve på. Svært mange i våre menigheter har vennene sine i menigheten, bruker det meste av fritiden sin sammen med sine kristne venner . Retningen går innover og ikke utover. Prosjektet Misjonale Menigheter er en invitasjon til å starte en livslang prosess. Kirke utover, kristenliv utover for å velsigne, ha fellesskap med, møte behovene der ute. Dele Jesus med de som er i våre verdener, mennesker som Gud elsker. Moss og Hønefoss er to tøffe menigheter som er med på pilotprosjektet. Nå håper vi på 3-4 nye menigheter i neste runde. Det er tøft, det er smertefullt, det koster, men det gir, det gir ufattelig mye. Og, dere vi må, for Gud elsker verden!

SAMMEN OM OPPDRAGET: ALPHAKURS

Mange av våre menigheter har opplevd mye flott gjennom Alphakursene. Mange mennesker er kommet til tro. Men for en del menigheter sa det stopp etter noen år. Nå merker vi en ny vår for Alpha flere steder. Neste høst. Nærmere bestemt september 2015 blir det en verdensomspennende Alphasatsing. En Alphakampanje uten sidestykke. Målsettingen er å nå ut til 1 milliard mennesker med informasjon om Alpha. Til nå har 24 millioner mennesker gått på Alphakurs. Målet er 100 millioner innen 2020. La dere inspirere av de kommende 4 Alphaminuttene.

Jeg tror flere nå skal gå hjem og etterlyse Alphakurs og planlegge det for neste høst.

SAMMEN OM OPPDRAGET: MENIGHETSPLANTING

Frikirken var gjennom 15-20 år utstillingsvinduet for menighetsplanting i Kirke- Norge. Se til Frikirken, ble det sagt. Så stoppet det mer eller mindre opp. Det har nesten gått med oss som med Rosenborg. Fra å være på toppen, har vi havnet noen plasser ned….. Fra spøk til alvor. Skal vi komme på offensiven må vi satse enda mer målrettet. Vi har derfor økt ressursene til menighetsplanting, vi forventer oss flere nyplantinger i årene fremover. Det er fortsatt mange steder vi trenger misjonale fellesskap i vårt land. Menighetene våre trenger å se utover, se nye muligheter der hvor vi lever. Gleden var derfor stor da Østsida Frikirke ble dannet 21. September i år. Jeg er overbevist om at Gud ønsker at vi skal plante flere nye fellesskap de nærmeste årene

SAMMEN OM OPPDRAGET: TROSOPPLÆRING

De lokale menighetene er byggeklossene for kirkesamfunnet. Der samles vi for Guds ansikt i tro og tilbedelse. Synoderådet har sendt gudstjeneste og nattverdliturgier til denne synoden. Vi er overbevist om at gudstjenestelivet kan bli rikere og mer variert gjennom et grundig arbeid med gudstjenesteplanlegging og bruk av den rike nådegaveutrustning menighetene har fått.

Menigheten er faddere når mennesker blir døpt. Det er meget bevisst. Mens kristendomsopplæring i skole og samfunn har blitt drastisk redusert de siste  50 år, har også menighetenes kristendomsopplæring blitt svekket. På mange måter et paradoks. Det er gjort flere forsøk på å styrke menighetenes trosopplæring, både lokalt og i storfellesskapet. Men det er først i denne synodeperioden vi har satt store ressurser inn på å utarbeide en trosopplæringsplan for hjem og menighet som omfatter aldersspennet 0-25 år.  Det var med stolthet vi i fjor kunne presentere Frikirkens Trosopplæringsplan. Et stort arbeid lå bak, et arbeid hvor også FriBU satte inn betydelige ressurser. Den overordnede planen er på mange måter som et ”koldtbord” med mange fristende og velsmakende retter. Det er ikke meningen at alle skal spise alt, men det er meningen at alle skal spise. Nå er det tid for implementering. Noen menigheter er kommet godt i gang, en del er i startfasen, men mange ligger fortsatt, unnskyld at jeg sier det;  på latsiden. Jeg vil oppfordre alle delegatene til å dra hjem til sin menighet og etterspørre strategien for implementering av trosopplæringsplanen. Det er ikke mye som kan være viktigere i det menighetsbyggende arbeidet enn nettopp dette.

Når det gjelder trosopplæring og arbeidet blant barn og unge, vil jeg vektlegge noe som er ganske unikt for den tid vi lever i. De unge etterspør de voksne og de eldre. Vi er ønsket. De unge vil ha oss sammen med seg. Jeg håper og tror at vi skal få en slags vekkelse blant våre medlemmer som er i 50-60 og 70 årene. Mange trodde at storhetstiden var over, tiden blant barn og unge var tilbakelagt. Nå er det de unge som må ta over. Jo, stafettpinnen skal gis videre, det er riktig. Samtidig er vi ønsket. Når jeg besøker menighetene våre er det skremmende å høre hvor mange passive som er i alderen 45-65 år. Opp av sofaen, hjem fra lange sydenferier, ut blant barn og unge. Vi lever jo ikke for å leve for oss selv. Vi lever jo for å leve for andre. 

SAMMEN OM OPPDRAGET; REKRUTTERING OG MEDARBEIDERUTVIKLING

Frikirken er privilegert som har en stor flott medarbeiderstab. Det er mange som misunner oss akkurat det. Jeg har lyst til å trekke fram de etter hvert mange kvinnelige eldste og pastorer, og si: Dere har beriket fellesskapet og tilført oss som kirke ny vitalitet og inspirasjon. Husk det er ikke mer enn 9 år siden det ble åpnet mulighet for kvinnelig ordinasjon. Stå på, vær frimodige.

Samtidig er det viktig for meg å si at den grunnholdning vi som kirke forpliktet oss på i 2005 skal og må stå fast.

I spørsmålet om ordinasjon av kvinner er det viktig at det fortsatt vises respekt for de ulike standpunkt som finnes i vår kirke.

I henhold til vår forfatning (§ 2) er Bibelen og vår kirkes bekjennelse, den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv. I spørsmålet om ordinasjon av kvinner anerkjenner vi hverandres rett til å trekke ulike konklusjoner av bibeltekstene. Dette må skje på bakgrunn av et arbeid som har sin grunn i bibeltekstene og som er  i overensstemmelse med vår skriftsynserklæring. En læreavgjørelse forutsetter ut fra bekjennelsen en læremessig enhet i Det nye testamentet, slik også Frikirkens skriftsynserklæring sier (jfr. s. 9 i utredningen.)

Synodens bønn og mål er at Den Evangelisk Lutherske Frikirke skal bevares i en enhet som har sin basis i troskap mot Guds ord.

Vi kan glede oss over stadig nye medarbeidere til pastor, menighetsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere. Rekrutteringsarbeidet er styrket, innføringskurs for nye pastorer, eldstekurs, diakonkurs fungerer godt. Et annet stort prosjekt som er i gang er veiledning for alle ansatte. Dette er en investering som vi vil høste mange gode frukter fra. Vi har også takket Gud for at vi har fått sende ut nye misjonærer i tjeneste. Samtidig er det urovekkende at vi har mennesker som opplever kall fra Gud til misjonstjeneste, men som vi ikke kan sende ut på grunn av for svak givertjeneste til vårt misjonsarbeid. Jeg kommer tilbake til dette anliggende litt senere i talen.

Vår skoler, Stavern Folkehøyskole, Fredtun og NLA, med campus i Bergen, Kristiansand og Oslo,  og som vi i løpet av denne perioden er blitt en del av,  er prioriterte utdannings og formingsverksteder. Vi er stolt over å ha eierskap begge disse stedene, og i tillegg samarbeider vi om andre skoletilbud. Vi ønsker og håper at enda flere av våre unge skal søke disse skolene.

SAMMEN OM OPPDRAGET; FRIKIRKETORGET

Det er en formidabel omstilling som har skjedd i vesentlige deler av vårt synodale arbeid. Opprettelsen av Frikirketorget, forenkling av styringsstrukturen, salg av Frikirkens Hus, ny lokalisering, omlegging på regnskapsføring og økonomi,  data, for bare å nevne noe. Et omfattende prosjektarbeid for både intern og ekstern kommunikasjon har pågått store deler av perioden, og vil noe vil fortsette videre i ny periode. Jeg vil berømme de ansatte på Frikirketorget for stor lojalitet og endringsvilje. Takk for arbeidet dere gjør med troskap og glede. Denne perioden har krevd spesielt mye av dere. Alt har ikke gått like lett, noe må fortsatt justeres, men jeg kjenner meg trygg på at de omfattende endringene som ble vedtatt i forkant av Synoden 2011 har gjort oss mer fleksible og bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Jeg vil gjerne få rette en stor takk til Geir Sandberg som har vært daglig leder på Frikirketorget i denne perioden. Du har vært en forandringsagent med stor arbeidskapasitet, handlekraft og omsorg for dine medarbeidere og hele Frikirken. Vi ville så gjerne hatt deg med videre, men respekterer det valget du har tatt om avsluttet denne spennende tjenesten. Vi er også svært takknemlig for at Sven Aasmundtveit er konstituert som daglig leder fram til neste sommer, og ønsker deg Guds rike velsignelse over tjenesten.

SAMMEN OM OPPDRAGET, SAMMEN MED VÅRE SØSKEN

Frikirken har en ganske unik posisjon i det økumenisk fellesskap i Norge. Vi har hatt og har en sentral plass i Norges Kristne Råd. Gjennom vårt medlemskap i Det lutherske verdensforbund har vi en god relasjon til Den norske kirke og den verdensvide lutherske kirkefamilie. Når synodestyret i denne perioden også valgte å bli med i det løsere nettverket, Evangelisk Luthersk Nettverk, ELN, har vi også fått en nær og god relasjon til flere av de lutherske organisasjonene i Norge, og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. DELK. Denne bredden må vi forvalte klokt og godt, det gir oss mange muligheter som få eller ingen andre har.

Det har skjedd utrolig mye positivt mellom de forskjellige konfesjonene. Vi merker det godt blant annet i Norges Kristne Råd, og det erfares lokalt rundt om i menighetene.

Samtidig med dette utfordres det økumeniske fellesskapet sterkt ved at flertallet i bispekollegiet og sterke krefter i Den norske kirke, i motsetning til alle de andre trossamfunnene, arbeider for et nytt ekteskapssyn og en ny vigselspraksis for samkjønnede. Det var et sterkt og betimelig signal da lederne i de fleste kirkesamfunn og organisasjoner sendte et åpent brev til Den norske kirkes bispemøte. Det er en tilnærmet samstemt holdning blant de øvrige kirkene i vårt land, at et eventuelt vedtak om nye liturgier for samkjønnet ekteskapsinngåelse i Den norske kirke, vil gi det økumeniske arbeidet et tilbakeslag. Vi bør derfor støtte og oppmuntre de krefter i vår søsterkirke som vil fastholde det felles kristne synet på at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne som vil forplikte seg til å leve i trofast kjærlighet inntil døden skiller dem.

Ekteskapsforståelsen er ikke et underordnet lærespørsmål hvor vi kan leve med en velbegrunnet uenighet. Ekteskapet er en skaperordning og selve kjernen i samfunnet.  Det verner om mor, far og barnrelasjonen, og vi skal med glede og frimodighet bekjenne sammen med de fleste kirker i verden at ekteskapet mellom en mann og en kvinne er hellig og ukrenkelig.  La oss be mye for ekteskapet, for familiene, for mor og far og barn. La oss be om vilje, kraft og styrke til å leve sammen i Guds gode ordning.

SAMMEN OM OPPDRAGET, SOM GLADE GIVERE

Da jeg tidlig i år begynte å forberede denne talen, kom noe til meg som jeg bare visst at jeg måtte bære fram til dere.

Jeg har vært så heldig å få en fantastisk kone, som mange av dere kjenner, og vet er min største lykke i livet.

Sammen har vi fått tre fantastisk flott barn. Her ser dere oss.

Mange vil med rette si at livet som oftest har smilt til oss.

Nå har vi vårt eget hus som vi eier det meste av. Vi har ei familiehytte like her ut som er til glede for mange mennesker. Vi har en trygg økonomi. Begge har vi blitt lært opp til å gi til Guds rike helt fra vi var små. Lenge gav vi begge 10% av vår netto inntekt. Vi har gjort det med glede hele tiden. Etter hvert som ungene ble voksne og vi fikk bedre råd, hadde vi et sterkt ønske om å kjempe mot materialismen og den overdådige livsstilen. Det beste vi da kunne gjøre var i begynne å gi mer. Vi økte prosenten år for år. Nå gir vi begge 20% av våre lønninger og vi ønsker og håper at vi kan øke litt etter litt også fremover. Jeg sier ikke dette som skryt, heller ikke for å gi dårlig samvittighet til andre, men for å fortelle at det år an, det er mulig å øke sin giverprosent betydelig. Vi har aldri hatt det bedre enn vi har det nå.

Men så tenkte vi videre. Vi er den første generasjon eldre som virkelig har store verdier å kunne gi videre til våre barn. Det medfølger et stort ansvar. Vi har som sagt tre barn, tre livsarvinger som vi unner alt godt. I løpet av årene som synodeformann har Gud velsignet oss med ett barn til. MISJONEN. For oss ble det helt klart at vi ønsket å prate med våre egne barn og fortelle dem at vi nå har fått vårt fjerde barn, MISJONEN. Vi fikk full støtte av våre barn til å handle på følgende måte. Når engang arven etter oss skal deles, så ønsker vi at verdien av huset vårt skal deles i fire. En del til hvert av barna våre og en del til Frikirkens Ytremisjon. Jeg vil oppfordre flere til å tenke nytt om FREMTIDSGAVEN som vi kan bestemme oss for å gi nå.

SAMMEN OM OPPDRAGET, SANNHETEN TRO I KJÆRLIGHET

Tilslutt kjære synodedelegater. Det noe som ligger meg sterkt på hjertet for Frikirken inn i fremtiden. Det er noe jeg ber om fremfor noe annet. Det er at vi som enkeltkristne, menigheter og kirkesamfunn må makte å leve opp det mottoet som har fulgt vårt flotte blad, Budbæreren gjennom alle år. SANNHETEN, TRO I KJÆRLIGHET. Tenk om det kunne gå gjetord om oss at vi ”er sannheten tro”. At vi ikke bøyer av for vær og vind. At vi ikke tilpasser oss og blir mer og mer lik denne verden, men at vi er i verden, men ikke av verden.

Tenk om det kunne sies om mitt liv. Arnfinn lever som en hellig mann. Tenk om det kunne sies med respekt og åpenhet, dere fremstår som et ydmykt og hellig folk.

Tenk om det samtidig kunne gå gjetord om at Frikirken er en nådekirke. Et sted hvor mennesker med all slags bagasje føler seg velkommen og kjenner seg elsket. Ikke et enten eller, men et både og. Sannheten tro i kjærlighet.

Jeg drømmer om en kirke som enda tydeligere rommer et genuint engasjement for Guds skaperverk. En kirke som engasjerer seg i klimaspørsmålet og taler makter og myndigheter imot når de krenker Guds grenser og gode livslover for hele skapningen. Jeg drømmer om kirke som forkynner tydelig omvendelse og syndenes tilgivelse for alle mennesker. En kirke som bærer fram vitnesbyrdet om Jesus som eneste vei til frelse og salighet for alle unådde folkeslag. En kirke som underviser til hellig liv og etterfølgelse. En kirke som er utrustet av Den hellige Ånd og som bærer Åndens frukt, og lever i verden, men ikke av verden.

Det er hva jeg drømmer om, og jeg synes jeg lever litt i oppfyllelsen allerede.

Gud se i nåde til Frikirken.

Stavern 31.10.2014

Arnfinn Løyning