Det er sommer og tid for å senke skuldrene. Jarle Skullerud vil gjerne gjøre det i Budbæreren. Han evaluerer seg selv halvveis i synodeperioden. Noe er han fornøyd med, og noe kunne han ønske ble annerledes. Og fortsatt har han store visjoner for framtiden. Skullerud nevner temaer som vil skape debatt og ros. Her på Budbærerens nettside har du mulighet til å kommentere.
Vi er halvveis i synodeperioden og synodeformannen ønsker å reflektere over det som har vært, er, og det som ligger foran. Jarle Skullerud er ærlig og har et modig språk på egne følelser. Han har hatt behov for tid til å finne sin måte å fylle rollen.
- Jeg har behov for å si noe om hva som har vært, og mine tanker om det. Og se litt framover, sier han.
Ble distrahert av mange råd
Skal vi se litt bakover først? sier vi begge.
- Jeg ble nok for opptatt av alle rådene jeg fikk i begynnelsen. Det er ikke noe galt i rådene, men jeg ser i ettertid at det faktisk er viktig å få en god oversikt selv, før man følger andres råd. Her var jeg nok ikke bevisst nok. Fordi jeg fulgte en del råd før jeg selv så det store bildet, ble det til at det som kunne være gode enkeltanliggender, førte til noe annet enn hva jeg egentlig ønsket, sier Skullerud, uten at han ønsker å legge ansvaret for dette på andre.
Men han har lært. Og han innrømmer en av grunnen til at det ble slik.
- Jeg ble tatt av alvoret av å lede et kirkesamfunn. Jeg ble redd for å gjøre feil. Jeg har ledererfaring, men dette var noe annet. En større og mer utfordrende topplederrolle. Synodeformannsjobben er mye mer ensom enn jeg hadde trodd, på tross av gode kollegaer og folk rundt meg. Men det er konfidensielle ting og den byrden det medfører. Til syvende og sist er det jeg som står ansvarlig. Ansvaret føltes overveldende de første dagene og nettene, innrømmer han. – Det var faktisk en "ute av seg selv- opplevelse".
Og trykket var stort det første halvåret. Han fikk flere konfliktsaker på bordet, og store viktige avgjørelser. - Jeg lot meg dessverre distrahere av ulike saker som dukket opp de første månedene. Klarte ikke å holde fokus på visjon og mål, men brukte for mye tid på enkeltkonflikter. Han innrømmer at det å fylle forventninger og bli likt, fikk for stor betydning ei stund. Nå har han funnet seg til rette, og har en bedre balanse.
- Ble du for ydmyk?
- Ja, på en måte for ydmyk. I en del av sakene jeg måtte håndtere, var det også sterke meninger. Jeg ble valgt som synodeformann med mange visjoner, men måtte det første året kun respondere, opplever han selv. Jarle Skullerud presiserer at han skal, og vil, lytte til råd, men ha trygghet i seg selv til å søke råd på bred basis blant folk i Frikirken. - Det blir stadig bedre å være synodeformann, sier han og smiler.
Angrer håndtering av «vara-representant-saken»
Når synodeformannen ser tilbake og ønsker at noe skulle ha vært løst annerledes, så er det en sak han vil nevne. Det har blitt reaksjoner på at Synodestyret etter valget på Synoden bestemte at vararepresentantene ikke skal møte fast i styret. Håndteringen skulle vært annerledes, ser han.
- Jeg skulle gjerne ha innkalt alle vararepresentanter til første synodestyremøte og brukt tid på å bli kjent og bygge fellesskap. Dessverre ble det mye fokus på å spare penger og effektivisere i starten. Dette ville jeg gjort annerledes i dag. Vedtaket styret gjorde om å ikke innkalle 1.vara fast, ville også hatt et bedre grunnlag dersom vi hadde diskutert dette med alle varamedlemmer til stede, erkjenner Skullerud. Hadde han valgt annerledes hadde man unngått støyen og gitt vararepresentantene en bedre opplevelse av å høre til, mener han. – Utrolig trist at det ble slik, sier han, og legger til at han tror vedtaket hadde blitt det samme.
- Hvordan har du tenkt å sikre at du lærer av denne saken, slik at noe lignende ikke skjer igjen?
-Ingen kan sikre seg mot å gjøre feil. Men jeg tror det er viktig å erkjenne de feilene man gjør og reflektere over hvorfor ting ble som de ble. Da kan man lære noe, og være litt bedre rustet til lignende situasjoner senere, sier Skullerud.
Nødvendig innstramming
Noe fra den første tida er Skullerud også veldig fornøyd med. - Jeg er veldig godt fornøyd med at vi har tatt nødvendige økonomiske grep for å komme i balanse og redusere innbetalingene fra lokalmenighetene til fellesarbeidet, slik synoden ønsket. Dette har likevel ikke vært smertefritt, da det har fått direkte følger for flere gode medarbeidere, sier han.
Synodestyret vedtok en innstramming i budsjettet og ga signal om at Frikirketorget må kutte tilsvarende fire årsverk (Red merk. I august vil denne saken følges opp i Budbæreren).
- Jeg er også fornøyd med at vi som kirkesamfunn har satt fokus på aldersgruppa 18-35 år, og at vi ser en generasjon som tar ansvar. Dette må også vise seg igjen i delegater til presbyteriemøtene i år og synodemøtet neste år. Jeg vil oppfordre alle menigheter om å sørge for at de sender minst én delegat under 35 år, gjerne flere. Dette må til for at de ulike generasjonene skal kunne lede Frikirken inn i fremtiden sammen - ikke etter hverandre. 20 og 60-åringen må lede sammen, ikke etter hverandre, poengterer han.
- Jeg er glad for fokuset synodemøtet gjorde på plantinger og fleksible plantinger. Her skjer det så mange gledelige ting i våre menigheter, både gjennom ulike misjonale tiltak, nyplantinger eller replantinger, familiefokus - og ikke minst tiltak for flyktninger og relasjonsbygging med mennesker fra andre kulturer, sier Skullerud, som nylig var på Sunnmøre. Der fikk han blant annet høre mer om en nyplanting i Ulsteinvik. – Gjengen i Ulsteinvik hadde nylig en familiehelg med rundt 100 mennesker. Er det ikke flott?
Framover
Jarle Skullerud har alltid hatt visjoner, det har han også nå. Han nevner noen temaer som vil skape debatt og ros. - Jeg ser nå at det er dumt at vi ikke lenger har egen bibelskole. Det er spennende muligheter for høyskole i NLA, men det gir ikke noe Frikirke-identitet. For rekruttering til stillinger, må vi bygge Frikirke-identitet. Vi må få noe eget på plass, mener han. - Våre egne ungdommer må se muligheter for tjeneste i eget kirkesamfunn, og da trenger vi vår egen bibelskole eller lignende tilbud for Frikirkens ungdommer, sier han, uten at det betyr at det er LBM som skal gjenoppstå. NLA gir gode relevante utdanninger, men han ser etter noe mer.
Skullerud tenker at man kunne knytte det til en folkehøyskole, Stavern folkehøyskole, Fredtun eller Kristiansand Folkehøyskole, på presbyterie-eide Kristiansand Feriesenter.
- Hvis vi har et ønske om å bygge Frikirke, må vi sørge for at de får bygge identitet i ungdomsfasen. Det kunne være en Bibel-linje med grundig bibelundervisning og praktisk. Her må vi tenke nytt og se muligheter, sier Skullerud. Han ser også behovet for å finne gode samarbeidspartnere for å gi våre fremtidige pastorer en relevant og praktisk utdannelse innenfor teologi og menighetsledelse, men også innen menighetsplanting.
Synodeformannen vil, som synodeformenn før han, bygge Frikirke-identitet. For en ny tid og for et nytt kirkelandskap.
- Jeg ønsker at Frikirken skal være i forkant i hvordan vi plasserer oss i kirkelandskapet framover. Hva mener vi med å være evangelisk luthersk? Hva er avgjørende viktig for framtiden med den lutherske tradisjon?
Skullerud kaster fram tanker til refleksjon og debatt i Frikirkens menigheter.
Det har vært debatt i ulike media om hvorvidt Frikirken kan være et alternativ for de som går ut av Den norske kirke. Her har Jarle Skullerud skrevet et innlegg til Vårt Land og Dagen.
- Se etter muligheter for å tilby organisasjoner kirkemedlemskap i Frikirken. Vurdere egne synoder for organisasjoner som vil bevare sin identitet, men knytte seg tettere opp til Frikirken og vår strategi og målsetting, sier han.
- Jeg tror ikke Norge er tjent med mange små kirkesamfunn. Jeg tror vi vil være tjent med å være i allianser med andre. Vi skal være en utadrettet misjonal kirke, som er synlig i nærmiljøet.
- Handler dette om Evangelisk luthersk nettverk?, spør Budbæreren.
- Nei, mye breiere enn det, repliserer han.
- Hvor tydelig skal vi stå på den lutherske siden? Hva er det som forener og skiller oss i kirkebildet? Hvem er det naturlig å samarbeide med? Jeg ser Norges kristne råd som et godt og viktig forum. Der samles vi så bredt at det er greit å være uenig om ting. Det er tydelig hva som holder oss sammen, og hva som skiller. Som jeg sa da jeg ble valgt; vi må også samarbeide evangelikalt.
Skullerud ønsker at vi skal spørre oss om hva Frikirke-identieten skal inneholde i dag. - Hvor skulle vi ønske at Frikirken skulle være? Eller stikk fingeren i jorda: hva er det vi ER? Hva er det som positivt holder oss sammen? Hva er mangfoldet og bredden, og hva er spissen, spør Skullerud.
Deler av svaret er: Skriften alene og skriften til alle.
Nåden alene.
Troen alene.
Flere tanker for framtiden
Synodeformann Jarle Skullerud har flere ting han ønsker å se på framover. Og nevner noen flere tema her.
-Utfordre nyutdannede og nyetablerte til å bosette seg i områder der våre menigheter trenger hjelp for å revitalisere eller replante.
- Arbeide tettere med lokalmenigheter og FriBU for å sette oss klare mål for de neste 8-10 årene. Inviterer til strategisamling i januar. Ny misjonsstrategi som en del av dette. Tydeliggjøre lokalt engasjement. Spisse vårt sentrale misjonsengasjement.
- Innen kommunikasjon, bør vi videreutvikle bruk av digitale medier. Søke å nå 18-35 åringene.
-Videreutvikle sommerfestivalen Visjon, vi ser på flere muligheter for å vokse. Skal vi være på nytt sted eller skal vi være enda flere på Stavern folkehøyskole Fredtun. Romme to festivaler, i stedet for en slik at flere kan bli med?
-Redusere reiser ved komitemøter og arbeidsgrupper. Ta i bruk videokonferanser i langt større grad enn vi gjør i dag. Det er bra både for miljøet og for økonomien.